Hyppigere flom, jordras, og skogbranner er konsekvenser av klimaendringer. I tillegg til å være en fare for liv og helse i seg selv, kan ekstremvær gjøre det vanskeligere for helsearbeiderne å gi helse- og omsorgstjenestene som pasientene trenger.
Derfor har helsesektoren mange gode grunner til Ã¥ gjøre det den kan for Ã¥ redusere egne utslipp, samtidig som vi mÃ¥ forberede oss pÃ¥ Ã¥ takle konsekvensene av klimaendringen, sier direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Ãst.
â Vi ønsker Ã¥ bidra til bedre ressursutnyttelse og en mer bærekraftig utvikling i spesialisthelsetjenesten. Et veikart med konkrete tiltak vil være til stor hjelp i dette arbeidet, sier han.
Beste praksis og gode råd
Helse- og omsorgsdepartementets Veikart for en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste inneholder en rekke tiltak for å redusere utslipp i helsesektoren, både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
â Veikartet stiller ikke nye krav til tjenestene, men samler tiltak som tjenestene kan gjennomføre. Det omtaler blant annet gjeldende handlingsplaner, støtteordninger og eksempler pÃ¥ god praksis som norske sykehus og kommuner kan ta i bruk, sier fagdirektør Erlend Tuseth Aasheim i Helsedirektoratet, som har ledet arbeidet med veikartet.
For Helsedirektoratet har det vært viktig at tiltakene oppleves som nyttige i helse- og omsorgstjenestene.
â Veikartet gir oss en klar retning for hvordan vi kan redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringene, samtidig som vi opprettholder høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Hensynet til helse skal alltid komme først og veie tyngst i vÃ¥r sektor, sier konstituert helsedirektør, Mariann Hornnes.
Store effekter ved kloke grep
De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å bruke veikartet som et verktøy i arbeidet med å nå sine klima- og miljømål, men fagmiljøene tar allerede smarte klimagrep. På landsbasis har sykehusene for eksempel redusert bruken av bedøvelsesgassen desfluran, som har et særlig høyt klimaavtrykk, med nesten 90 prosent på fire år.
Men det er mye mer som kan gjøres. Hele 85 prosent av de samlede CO2-utslippene i spesialisthelsetjenesten kommer fra kjøp av varer og tjenester som benyttes i pasientbehandlingen, sier Terje Rootwelt i Helse Sør-Ãst.
â Det er derfor viktig at vi reduserer unødvendig forbruk. Eksempelvis har bruk av engangshansker økt med 30 prosent siden før pandemien. Det høye forbruket av engangsutstyr skaper betydelige mengder avfall, og produseres ofte i land langt fra Norge, med lange og sÃ¥rbare forsyningskjeder. Her kan vi bli bedre, sier han.
Norske kommuner har allerede høy bevissthet om viktigheten av å redusere utslipp. En rapport om FNs bærekraftmål som ble lansert i fjor viste at et av de viktigste punktene for kommunene er å gjøre en innsats for å stoppe klimaendringer.
â RÃ¥dene vi nÃ¥ fÃ¥r gjennom veikartet kan bidra til at det blir enklere Ã¥ innføre lavterskeltiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Veikartet peker ogsÃ¥ pÃ¥ hva vi kan oppnÃ¥ om vi samarbeider, eksempelvis pÃ¥ omrÃ¥der som innkjøp og digitalisering, sier Anne Romsaas, fagsjef for omrÃ¥det forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
Grønn digitalisering
Digitalisering er et eget innsatsområde i veikartet av flere grunner. Digital teknologi utgjør allerede ca. 5 prosent av utslippene i spesialisthelsetjenesten. Disse utslippene kan øke når kunstig intelligens og annen teknologi tas mer i bruk. I tråd med Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren er det viktig å ta i bruk slik teknologi på en energieffektiv måte.
Samtidig gir digitalisering et potensial for utslippsreduksjon på tvers av alle innsatsområder i veikartet, f.eks. ved å redusere behovet for transport der digitale konsultasjoner er hensiktsmessig.
â Vi hÃ¥per at ledere og ansatte i helsetjenesten vil bli inspirert av veikartet og gjennomføre tiltak pÃ¥ sin arbeidsplass, sier Tuseth Aasheim.