IBS: Professorens oppskrift hylles!

- Den grønne energigrøten er tarmbakterienes livrett! sier professoren til Dagbladet.

Som forskningsleder ved Københavns Universitet og en av verdens fremste eksperter på sunnhetsfremmende tarmbakterier, virus og sopp, har Oluf Borbye Pedersen brukt flere tiår på å utforske tarmens innvirkning på menneskets helse. Hans «grønne energigrøt» har fått oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Hver morgen blender han og familien nøye utvalgte økologiske grønnsaker til en tykk, velsmakende og sunnhetsfremmende smoothie. Kombinasjonen av råvarene skal ikke bare forbedre tarmens mikrobiom - altså bakterier, viruspartikler og sopp, men også bidra til bedre helse og økt energi. Å spise en halv kilo grønnsaker daglig, ofte toppet med bær og nøtter, har ifølge professoren selv vært en nøkkel til hans egen arbeidskapasitet gjennom et langt liv - 52 år - som internasjonal forskningsleder.

Den originale og klassiske grønne energigrøten består blant annet av avokado, spinat, kål, kiwi, eple, druer, valnøtter og tang, som gir grøten en næringsrik og balansert sammensetning. Professoren forklarer hvorfor hans grønne smoothie/grøt fungerer så godt.

- Fra kostfiber danner bakteriene blant annet smørsyre, som er betennelsesdempende, regulerer stoffskiftet og påvirker hjernefunksjonene våre på en positiv måte. Tarmbakterier gjør også de naturlige forbindelsene i grønnsakene biotilgjengelige, slik at de blant annet balanserer immunforsvaret vårt, sier professoren til Dagbladet

Professor Pedersens interesse for forebygging av mange kroniske sykdommer i tarmen startet for flere tiår siden, men et stort gjennombrudd kom da han og andre europeiske forskere samarbeidet med verdens største DNA-laboratorium i Kina for å kartlegge tarmens milliarder av tarmbakterier. Ved hjelp av avansert DNA-teknologi og supercomputere oppdaget forskerne at bakteriene i tarmen har enorm innflytelse på kroppens biologi. Det viste seg at de aller fleste bakteriene i tarmen er helsenøytrale eller direkte helsefremmende.

Dette mikrobielle økosystemet fungerer som en indre kjemifabrikk, med astronomisk mange bakterielle medarbeidere. Maten ser ut til å være den viktigste faktoren for om kjemifabrikken - altså tarmen - produserer helsefremmende molekyler eller molekyler som bryter ned helsen vår.

- Jeg er tilhenger av alle tiltak som får opp inntaket av både frukt, bær og grønnsaker i befolkningen, og denne typen grøt-smoothie kan nok for noen være en veldig fin sak, særlig hvis det i hverdagen erstatter dårligere alternativer slik som fin hvetebakst eller egg og bacon, sier forsker og klinisk ernæringsfysiolog, Jacob Juel Christensen til Dagbladet.

Forskeren sier at nordmenn er anbefalt å spise fem til åtte porsjoner med frukt, bær og grønnsaker hver dag. En av hovedgrunnene til dette er at det forebygger mot en rekke sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og kreft. 

- Såpass store mengder mat gjør det også vanskelig å overspise, og utvikle overvekt og fedme, og alle følgesykdommer av overvekt og fedme. Dette er noen av de primære helseutfallene vi tenker på når vi ønsker å få opp inntaket av frukt, bær og grønnsaker, og annen plantemat, sier Juel Christensen.  

Stor ansiktsmaske-test: - Wow, se forskjellen!

- Tarmmikrobiomet produserer, basert på maten vi spiser, tusenvis av stoffer som via blodbanen og tarmens nervesystem regulerer alle kroppens organer. De viktigste biologiske funksjonene som reguleres av tarmmikrobiomet er immunforsvaret, hjernebiologien - altså kognitive funksjoner og mental balanse -) samt fordøyelsen og stoffskiftet, forteller den danske professoren.

Ifølge Borbye Pedersen kan riktig kosthold med overveiende variert plantebasert mat bidra til å styrke mangfoldet av disse sunnhetsfremmende tarmbakteriene, som igjen påvirker både fysiske og mentale funksjoner. Grønnsaker, spesielt fiberrike sorter, spiller en avgjørende rolle.

Nylig ga Oluf Borbye Pedersen og Mettes Mølbak, matredaktør i danske Politiken, ut bestselgerboken «Professorens grønne energigrøt», som har gjort den mosegrønne frokostblandingen enda mer populær i Danmark.

Grøtens suksess har kommet overraskende på opphavsmannen.

- Det hadde jeg i min villeste fantasi aldri kunnet forestille meg. Det er litt merkelig at familiens frokost gjennom 36 år nå har blitt allemannseie og spises regelmessig av mange tusen dansker, sier han.

Men det er ikke bare næringsinnholdet som gjør retten unik – konsistensen og forberedelsen er også viktig. Professoren understreker at en kraftig og solid blender er en investering for alle som ønsker å gjøre grønnsakene til en fast del av kostholdet. Han foreslår også å gå gradvis frem for å gi fordøyelsessystemet tid til å tilpasse seg.

Borbye Pedersen beskriver tarmmikrobiomet som en blomstrende hage der mangfold er nøkkelen. Et kosthold rikt på grønnsaker fremmer dette mangfoldet, mens usunn mat som sukker, bearbeidet mat og rødt kjøtt svekker det.

Friske mennesker har et variert og rikt tarmmikrobiom, mens mennesker med kroniske sykdommer har et fattigere tarmmikrobiom. Et variert mikrobiom er kompetent og bidrar til å holde oss friske, hevder han.

Matplanen: Kvitt det ekstra magefettet

Borbye Pedersen sammenligner også tarmmikrobiomet med en galakse, fylt med milliarder av bakterier, virus og sopp, og det understreker hvor komplekst og viktig dette økosystemet er for kroppens helse.

- Mennesket er en superorganisme. Vi består av like mange bakterieceller som menneskeceller. Og mennesker har mange tarmbakterier til felles, men fordelingen av de forskjellige artene er helt unik for hvert enkelt menneske. Derfor er det så viktig at vi forstår hvordan vi best kan ta vare på våre helt personlige beboere i tarmen, slik at vi får det beste ut av dem og vårt felles liv med dem, sier professoren.

Doktorgradsstipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Camilla Thuen sier til Dagbladet at den danske professoren har rett i mye. 

- Sunt kosthold over lengre tid gir en sunnere tarmflora, og gode fiberkilder er bra. Professorens smoothie inneholder mye kostfiber, som er viktig for tarmsystemet vårt.

Thuen mener derimot at det kan lønne seg å starte gradvis med inntaket av denne smoothien, særlig for dem som lider av irritabel tarm. 

- Jeg ser den blant annet inneholder tungtfordøyelige frukter som epler og avocado, som kan gi litt symptomer til dem med IBS. Det kan hende det er klokt å bytte ut disse med for eksempel sitrusfrukter, bananer og bær, som ofte tåles mye bedre. 

Ernæringsfysiologen hyller også arbeidsplasser som tilbyr frukt og grønt som mellommåltider til sine arbeidere.

- Kjempefint!, sier hun. 

- Vi vet at nordmenn trenger å spise mer frukt og grønnsaker, og det er mye bedre å ha det som et mellommåltid på jobben enn for eksempel å innta en mellombar, snacks eller sjokolade, sier Thuen

Ny forsking, omtalt i Dagbladet i september i fjor, viser at sukkerinntak kan forverre symptomer på IBS.

Forskning har også vist at endringer i tarmens mikrobiom kan påvirke alt fra vektregulering til mental helse. Gjennom eksperimenter har forskere blant annet sett hvordan spesifikke bakterier kan utløse atferdsmessige endringer hos dyr. Disse funnene gir håp om fremtidige medisinske gjennombrudd.

For professoren er den daglige grøten mer enn bare en frokost – det er dagens gastronomiske høydepunkt. Selv om han anerkjenner at ikke alle vil finne det enkelt å innføre en slik livsforandrende rutine, oppfordrer han til små steg mot et grønnere kosthold.

- Å spise mye plantebasert mat har i store befolkningsundersøkelser vist seg å være forbundet med mange flere år med god helse – det vil si uten kroniske sykdommer. Begynn nå. Det er aldri for sent. En enkel måte å komme i gang på er å blende grønnsakene. Start med små mengder og øk gradvis til kanskje 400-500 gram blendede grønnsaker, bær og frukt til lunsj. Kroppen og sjelen din vil takke deg!

Grøten representerer ikke en magisk løsning, men snarere et bevisst valg for å styrke tarmhelsen. Pedersen ser det som en investering i både kropp og sinn, en oppskrift han selv som forskningslege har levd etter i over tre tiår.

Forsker Jacob Juel Christensen understreker at professorens energismoothie ikke er noen enestående kur i seg selv. 

- Men hvis en smoothie kan få opp inntaket av frukt, bær og grønnsaker, og at det kan være en inngangsport for et mer plantebasert kosthold, så hyller jeg de, sier han. 

Juul Christensen er derimot mer skeptisk til alle de påståtte mekanismene og helsepåstandene, og ber nordmenn være årvåkne. 

- Forskning på tarmbakterier fremdeles i veldig tidlig fase, og det er vanskelig å fastslå årsakssammenhenger mellom hva vi spiser, hvilke bakterier vi har i tarmen, og hvilken helse de så medbringer. Matens påvirkning på de fleste av helseutfallene som nevnes - som følelsen av energi, stress og uro; «svakt immunsystem», hva nå det betyr; hudproblemer; dårlig humør; astma og allergi; og candidasopp - er dårlig dokumentert, og er blant salgstriksene til alternativbransjen, understreker han. 

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen også har vært publisert tidligere.