Dagbladet er en del av Aller Media. Aller Media er ansvarlig for dine data på denne nettsiden.  Les mer

Døde: Hevder hun så dette

På vei hjem fra ferie kollapset Susanne (61) - og var klinisk død i 20 minutter. Nå forteller hun hva hun så og opplevde da hun var klinisk død, som sjokkerte henne. Særlig en ting ønsker hun at alle skal vite. 

DØDE: Susanne (61) har vært klinisk død to ganger. Hva hun så mens «alt var mørkt» deler hun nå. Foto: Privat
Publisert
Sist oppdatert

Kort fortalt

  • Susanne Wengdell opplevde plutselig hjertestans under en hjemreise fra Spania i juni 2022.
  • Hun var klinisk død i 20 minutter før medpassasjerer og helsepersonell reddet henne med hjerte-lunge-redning.
  • Til tross for omfattende undersøkelser, fant legene ingen klar årsak til hjertestansene.
  • Susanne lever nå med frykt for nye episoder og venter på lungetransplantasjon, mens hun oppfordrer andre til å lære hjerte-lunge-redning.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Natten mellom 13. og 14. juni forandret trebarnsmorens liv seg for alltid. Hun var i ferd med å reise hjem til Sverige fra feriehuset hennes i Mil Palmeras, seksti kilometer sør for Alicante lufthavn på Costa Blanca, men følte seg uvanlig kortpustet om morgenen. Til tross for det bestemte hun seg likevel for å reise som planlagt.

- Jeg hadde sår hals og pustevansker, men tenkte at det nok ville gå over, sier Susanne Wengdell (61).

Under hjemreisen sommeren 2022 ble Susannes pust stadig verre. Hun prøvde forgjeves å lindre ubehaget med astmamedisinen sin. Da flyet gikk inn for landing, var hun utslitt og ville bare sitte på skyttelbussen til terminalen.

- Jeg husker at jeg så bussen og tenkte: «Hvis jeg bare kunne sette meg ned, ville det blitt bedre.» Men jeg husker ikke engang at jeg gikk på bussen. Det siste jeg husker er at jeg holdt medisinen i hånden.

Klinisk død i 20 minutter

Medpassasjeren Lotta Stenhardt fortalte at Susanne var blå rundt leppene før hun plutselig kollapset på gulvet i bussen. Hun varslet sjåføren, som straks kjørte til et sted der helsepersonell kunne ta over. De konstaterte raskt at Susanne hadde fått plutselig hjertestans – hjertet hadde sluttet å slå, og hun var bevisstløs.

HUSKER IKKE: - Jeg husker ikke engang at jeg gikk på bussen. Det siste jeg husker er at jeg holdt medisinen i hånden. Foto: Privat

- Jeg var klinisk død i 20 minutter, sier Susanne.

I løpet av den tiden opplevde hun «noe»:

- Det var bare svart, men jeg så merkelige ting. På den ene siden var det mange mennesker – svarte konturer. På den andre siden var det helt hvitt, som et A4-ark. Lenger fremme var det en person jeg følte jeg skulle gå mot, men jeg kunne ikke røre meg. Det var som om jeg hadde blysko.

ENDRET ALT: Livet til Susanne er snudd på hodet etter hjertestansene. Foto: PRIVAT.

Forklart: Hjerte- og lungeredning

Når du finner en person som er tilsynelatende livløs, skal du:

  1. Sjekk om han reagerer på tilrop og forsiktig risting.
  2. Rop på hjelp.
  3. Legge ham på ryggen.
  4. Skaffe frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte haken frem.
  5. Se, lytte og føle om pasienten puster normalt.Hvis han ikke puster normalt, har han hjertestans.
  6. Tilkall hjelp på telefon 1-1-3.
  7. Start HLR med å trykke raskt og hardt 30 ganger midt mellom brystvortene.
  8. Brystkompresjonene bør være 5-6 cm dype med en takt på 100-120 i minuttet.
  9. Gjør to innblåsninger, de avsluttes når brystkassen hever seg.
  10. Fortsett med 30 brystkompresjoner og deretter 2 innblåsninger (30:2) til hjelpen kommer.

Kilde: Norsk resuscitasjonsråd (NRR)

Da startet Lotta, og etter hvert en sykepleier, med hjerte-lunge-redning, med kraftige brystkompresjoner og doble innblåsninger. Det reddet Susanne. Til slutt fikk de hjertet i gang.

Susanne, som fortsatt var bevisstløs, ble fraktet med ambulanse til hjerteintensivavdelingen ved Akademiska sykehuset i Uppsala. Samtidig ventet datteren Frida, den gang 23 år, intetanende på at moren skulle kjøre henne hjem.

BARNA: Susannes tvillingsdøtre. Elin (til venstre) og Frida Wengdell (26). Foto: Privat

- En politibetjent ringte henne og fortalte det. Så kjørte han henne til Akademiska sykehuset i hennes egen bil. Det var veldig bra gjort, for hun var ikke i stand til å kjøre selv i den tilstanden.

Hun ble sakte, men sikkert bedre. Men i mai året etter skjedde det igjen – og nok en gang var det hjerte-lunge-redning som reddet Susanne.

Etter halvannet døgn våknet Susanne opp på sykehuset. Hun hadde en slange i halsen, tolv brukne ribbein fra hjerte-lunge-redningen, men ingen hjerneskade. Hun ble holdt i ti dager for observasjon og testing.

Legene fant imidlertid ingen klar årsak. Det ble mistenkt oksygenmangel, muligens knyttet til astma og karbonmonoksid, men de fant ingen hjertefeil.

Så skjedde det igjen

Etter sykehusoppholdet fulgte en vanskelig tid. Susanne kjempet fortsatt med smerter i ribbeina, var konstant redd for å være alene, og turte knapt gå ut på egenhånd.

- Jeg var hjemme hos datteren min Elin og så på Eurovision Song Contest. Plutselig fikk jeg pustevansker. Da jeg skulle til å gå til bilen, ble det verre. Jeg rakk bare å ta noen få skritt før jeg sa: «Nå dør jeg.»

Susannes datter handlet raskt, ringte nødnummeret 113 og startet hjerte-lunge-redning selv. På det tidspunktet var Susanne, som hun selv beskriver det, klinisk død i 13 minutter før hjertet hennes startet igjen.

REDDET MAMMA: Datteren Elin reddet livet til Susanne ved én av hjertestansene. Foto: Privat

- Det er en merkelig følelse å ha vært der to ganger.

Susannes viktige budskap

Denne gangen ble det et lengre sykehusopphold – og heller ikke da fikk hun noen forklaring.

I dag lever Susanne av sykepenger, har tilgang til rullator og oksygen hjemme, og venter på å få nye lunger. Samtidig bærer hun fortsatt på en frykt for å bli rammet igjen.

Delvis fordi hun er i live – og delvis fordi det var folk rundt henne som kunne hjelpe og utføre hjerte-lunge-redning.

VENTER: Nå venter Susanne på nye lunger, må bruke rullator og får ekstra oksygen. Foto: Privat

- Mitt råd er: Lær hjerte-lunge-redning. Lytt til kroppen din. Ta det på alvor hvis du har pustevansker eller føler deg rar. Våg å be folk i nærheten om hjelp hvis noe skjer. 

- Man vil jo helst ikke være til bry, men det skal man være om man må.

Dette er hjertestans

Hjertestans betyr at hjertet plutselig slutter å pumpe blod. Noen har en hjerterytme hvor hjertet bare vibrerer, disse kan vanligvis startes igjen med en hjertestarter. 

Noen har et hjerte som står helt stille. Begge disse trenger hjerte- lungeredning. En hjertestarter kan avgjøre om hjertet trenger strømstøt eller ikke.

Årsaker til hjertestans?

Vanligvis skyldes plutselig hjertestans en tilstoppet blodtilførsel i en blodåre som forsyner hjertemuskelen (hjerteinfarkt). Disse har ofte forutgående brystsmerter. Ofte er det ikke et forutgående hjerteinfarkt, men et elektrisk ”ulykkestilfelle” i hjertet. Man kan da plutselig miste bevisstheten uten forvarsel.

I tillegg kan hjertestans skyldes mange andre tilstander, som medfødte hjertesykdommer, forgiftninger, drukninger, ulykker osv.Men ofte rammes yngre og helt friske personer av hjertestans. Dette er hjerter som er ”for unge for å dø”. Kunnskapen i HLR er derfor like avgjørende for disse personene.

Tiden

Hvis det i nærheten finnes en hjertestarter og personer som kan HLR og er villige til å hjelpe, så kan langt over 50% av pasientene reddes tilbake til livet. For hvert minutt som går uten at hjelpen påbegynnes så minker sjansen for overlevelse. Allerede etter fem minutter begynner kroppen å få varige skader av oksygenmangelen som følge av hjertestansen.

Den viktigste behandlingen for de fleste av disse pasientene er at HLR startes straks og at det så raskt som mulig deretter gis et strømstøt gjennom hjertet med en hjertestarter. Ett eller flere strømstøt kan få hjertet til å slå normalt igjen.

Hjerte-lunge-redning (HLR)

Sannsynligheten for å overleve en hjertestans øker dramatisk hvis personens blodsirkulasjon og pust holdes kunstig i gang med HLR mens man venter på ambulanse. 30 brystkompresjoner og 2 munn-til-munn innblåsninger utføres vekselvis uten opphold.

Det er viktig at du gjør noe selv om du er usikker, alle tiltak er bedre enn å bare passivt vente på ambulansen. Hvis du ikke får til, eller av ulike grunner ikke ønsker å gi munn-til-munn innblåsninger, så er det også god hjelp å bare gi brystkompresjoner til ambulansen kommer. Ring 1-1-3, så sender de ambulanse og så får du dessuten veiledning i hva du kan gjøre mens ambulansen er på vei. Uten innsats fra de som er tilstede har ambulansepersonellet minimal sjanse til å starte hjertet og få hjernen til å overleve den tiltakende og skadelige oksygenmangelen. Vi vet at det går mange minutter fra alarm til ambulansen er fremme, også i sentrale strøk, derfor må HLR gjøres helt i fra starten av, og med så god kvalitet som mulig og helst uten noen avbrudd.

Ut fra statistikk vet vi at de fleste som får hjertestans er eldre personer og at den vanligste årsaken er hjerte-kar-sykdommer (69%). Vanligvis skjer hjertestans i hjemmet eller på arbeidsplassen. Ofte får pasienten varselsymptomer på hjertestans før den oppstår, slik som smerter midt i brystet, pustevansker eller besvimelser.

En plutselig hjertestans krever raskest mulig oppstart av behandling med HLR og hjertestarter. Det er en fordel å ha gått på kurs og lært deg dette, men uansett så får du hjelp og instruksjon i hva du kan gjøre når du ringer 1-1-3.

Kilde: Norsk resuscitasjonsråd (NRR)