Advokaten advarer:
Felleseie-fella ødelegger arven
Eide dere egne boliger da dere møttes? Det kan få store konsekvenser når en går bort. Nå advarer advokaten om felleseie-fella mange overser, som kan skape arvekaos og økonomiske tap.
SPØRSMÅL: Vi er et ektepar i slutten av 60-årene som har vært gift i over 20 år. Vi har ikke barn sammen, men har barn på hver vår kant. Da vi traff hverandre, hadde vi hver vår faste eiendom. Jeg hadde ikke noe lån. Han hadde noen år igjen på sitt lån. Min mann mener at siden vi er gift, er dette felleseie. Jeg er usikker på hvordan det blir, og ønsker en ryddig avslutning når den første av oss dør.
SVAR: Din mann har nok rett i at dere har felleseie. Men det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier skal likedeles 50/50 ved brudd eller død! I denne spørrespalten kan jeg ikke gi svar på alle de spørsmålene som kan oppstå. Men her kommer noen stikkord:
- Rydd og formaliser: Veldig fornuftig å ta tak i dette. Hvis dere rydder og planlegger litt nå, kan dere spare dere selv og barna for mange vanskeligheter i fremtiden.
- Mål, ønsker og prioriteringer: Jeg ville startet med å sette opp en prioriteringsliste. Hva er viktig for dere? Hvordan skal lengstlevende klare seg økonomisk? Hva mener dere er riktig fordeling av verdiene mellom hans barn og dine barn?
- Uskifte? Særkullsbarn kan samtykke til uskiftet bo, men det er ikke aktuelt i deres sak.
- Det sammensatte skiftet: Når den første av dere dør, vil det bli gjennomført det vi kaller et sammensatt skifte, altså et oppgjør i to trinn. Først en deling etter ekteskapslovens regler og deretter en fordeling av dødsboets verdier etter arveloven og et eventuelt testament.
- Særeie, felleseie, likedeling, skjevdeling og ektepakt: Hadde en av dere mye større nettoverdier enn den andre da dere giftet dere? I så tilfelle kunne vedkommende krevet skjevdeling hvis det ble skilsmisse. Hvis ekteskapet oppløses ved død, kan førstavdødes arvinger overta retten til å kreve skjevdeling. Dette blir det ofte krangel om. Dere kan løse dette ved å opprette en klar og ryddig ektepakt. Dere kan for eksempel velge å gjøre noen av verdiene til særeie – eller gå den andre veien og frafalle retten til skjevdeling. En gyldig ektepakt binder også arvingene.
- Arv og testament: Trinn to i det sammensatte skiftet er arveoppgjøret etter førstavdøde. Arvelovens utgangspunkt er at lengstlevende arver ¼ av de verdiene førstavdøde etterlater seg. Dette kan et godt stykke på vei overstyres ved å opprette testament. Ved testament kan dere etablere løsninger som både øker og minsker gjenlevende ektefelles arverett. Husk også at dødsrekkefølgen og ektefellearven har som «bivirkning» at den flytter verdier fra førstavdødes barn til lengstlevendes barn.
Denne artikkelen sto først i VI OVER 60, som - på lik linje med Dagbladet - er eid av Aller Media.

