November er måneden hvor menn oppfordres til å fokusere på helse og deltar i «No Nut November».
Bartekampen tilbyr «freepasses» for å støtte prostatakreftforskning og tillate menn å delta uten helsekonsekvenser.
Rundt 300 freepasses er solgt, og kampanjen har fått positive tilbakemeldinger fra deltakere.
Fagfolk understreker viktigheten av å ha et sunt forhold til kropp og seksualitet, og advarer mot ukritisk deltakelse i internettfenomener.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
November er måneden hvor bartene får gro og menn skal tenke litt ekstra på helsa si.
Samtidig florerer fenomenet «No Nut November» på sosiale medier, der menn utfordres til å avstå fra ejakulasjon i en hel måned som en test i selvdisiplin.
Men ikke alle er like begeistret for utfordringen.
- Forskning viser at menn som ejakulerer minst 21 ganger i måneden har lavere risiko for prostatakreft, sier Alfred Mestad Rønnestad (26), organisasjonsrådgiver i Bartekampen til Dagbladet.
For at menn skal kunne «lette på trykket» uten å være ute av konkurransen, har Bartekampen lansert en rekke tilbud på Spleis.
Blant alternativene finner man «Håndjager Freepass» til 40 kroner, eller «Unlimited Freepasses» til 500 kroner, som gir ubegrenset bruk gjennom hele november.
SPILLINSPIRET: Kampanjen er inspirert av spill, med ulike pakker for ulike behov. Foto: Skjermbilde / Spleis.no
Kampanjen har slått godt an og sist Rønnestad sjekket var det solgt rundt 300 freepasses.
Han synes noe av det morsomste er kommentarene på Spleis.
«Sårt nødvendig», skriver en.
«Jeg gjør det for gutta», skriver en annen.
Kampanjen arrangeres av Prostatakreftforeningen for å samle inn penger til forskning på prostatakreft og øke kunnskapen om sykdommen.
RÅDGIVER: Alfred Mestad Rønnestad er organisasjonsrådgiver i Bartekampen, som jobber for å spre kunnskap om prostatakreft i Norge. Foto: Tomy Hoang
Kritisk mot internettfenomenet
Men bak den humoristiske ideen ligger et mer seriøst budskap.
Hvert år rammes 5200 norske menn av prostatakreft, og over 1000 dør av sykdommen. Dette er også den vanligte kreftsykdommen blant menn.
- Det er feil å tenke at folk bare dør med prostatakreft, ikke av det. Medianalderen for å få sykdommen er 69 år, så det er ikke en gammelmannssykdom slik mange kanskje tror, sier 26-åringen.
BLE BITT: Ellen Henningsen Hellem ble angrepet og bitt av en hund i 2020. Politiet avlivet hunden som følge av hendelsen, det har ført til flere år med konflikt. Video: Dagbladet. Reporter. Silja Furset
- Vi ønsker å si til gutter at man fortsatt kan delta uten at det går ut over helsa, sier han.
Rønnestad frykter at «No Nut November» er enda et eksempel på internettfenomener som folk slenger seg på uten å vite hvorfor.
- Det begynner å bli mange internettfenomen som kanskje ikke er så bra.
Lege: Ikke farlig
Andreas Stensvold er fagdirektør ved sykehuset i Østfold og leder av handlingsprogram for prostatakreft i Norge.
Han er positiv til kampanjen, men understreker at det ikke er farlig å gjennomføre «No Nut November» uten å kjøpe freepass.
- Noen studier viser at det er en redusert sjanse for prostatakreft hvis man har utløsning i snitt 21 ganger i måneden, men studiene må likevel sees på med forbehold, sier han.
Det knirker i metall når loftsluka trekkes ned fra taket. Samtidig som trappa senkes, velter kulda ned som en tung tåke.
- Det er bare bittelitt isolasjon, men det er ikke mye, sier Alexander Offerdal (40).
Loftet er mørkt og rått. Kulda ligger som et lag over plankene, og den spinkle isolasjonen som finnes, gjør liten nytte.
- Så iskaldt som det er her oppe, blir det der nede. Og når snøen kommer, blir det enda kaldere enn dette.
Mitt Jessheim omtalte Alexander Offerdals situasjon først.
Låste av leiligheten
Det er en mild desemberdag når Dagbladet kommer til den gråmalte kommunale boligen på Sand, rett utenfor Jessheim. Likevel er det kjølig idet vi trår inn. Ingen ovn står og durer. Ingen varme møter deg i døra.
- Du kan la skoene være på, det er gulvkaldt, sier Offerdal og smiler.
GAMMEL BOLIG: Ullensaker kommune har målt temperaturer ned mot 0,1 grader i uføre Alexander Offerdals kommunale bolig. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Undertegnede tar dem likevel av. Kulda trekker umiddelbart rett gjennom sokkene. I stua er det mørkt, bare dagslyset slipper inn mellom tunge gardiner. Ingen lamper er påslått.
- Jeg må spare på strømmen, vet du, sier han.
På veggene henger fargerike malerier i alle størrelser.
- Jeg startet under corona. Kjøpte lerret og maling, og så var det gjort. Det beste jeg vet er å sitte her med et par øl, litt musikk og male. Da får jeg fred.
Når vinteren kommer, blir kunsten terapi for Alexander.
- I fjor vinter låste jeg av hele leiligheten. Jeg skrudde av all varme og bodde bare på soverommet i månedsvis for å spare strøm, sier han og gnir hendene mot hverandre.
Alexander er ufør og bor alene i en kommunal bolig som i de fire årene han har bodd der har vært preget av trekk og kulde. Etter flere klager på inneklimaet, kom kommunen med et termokamera for å undersøke forholdene, forteller han.
- De fant ut at stueveggen ikke er isolert i det hele tatt. Loftet er heller ikke tilstrekkelig isolert, noe kommunen lovte å gjøre noe med. Men det skjedde aldri.
Han peker mot vinduene hvor det henger tunge gardiner.
ISOLERENDE: - Det trekker fra vinduene siden det er et gammelt hus, så de der er veldig tykke, sier Alexander og peker mot gardinene. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
- Det trekker fra alle kanter. Jeg prøver å stenge av alt, gjøre rommet mindre, og så har jeg én varmeovn i stua.
Kommunen er blitt gjort kjent med Alexander Offerdals uttalelser, og svarer på spørsmål fra Dagbladet lenger ned i saken.
Når kulda er som verst, flytter han ut.
- Jeg kaller det for sommerhuset mitt. Når det blir masse snø og kaldt, drar jeg til venner i Oslo. Jeg kan ikke sitte her og fryse.
- Jeg hadde på varme i 10-15 dager og fikk en strømregning på 1200 kroner. Jeg lever på minstesats. Det dekker strøm, men ikke mat. Matprisene er jo helt bananas nå.
Selv om han er hundre prosent ufør, jobber han frivillig som kokk for Stiftelsen Selvhjelpens hus i Oslo.
- Da får jeg litt handleposer med mat og sånn slik at jeg overlever.
OPPGITT: Alexander viser fram den utilstrekkelige isolasjonen på loftet. Han forteller at all varme forsvinner fra stua med en gang. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
40-åringen beskriver hverdagen som en konstant overlevelsesmodus.
- Du går inn i sånn «survival mode» hver dag. Jeg klarer ikke å sove åtte timer, for jeg kjenner vinden fra veggen. Jeg dusjer annenhver eller tredje dag for å spare strøm.
Han ler tørt.
- Da det var på sitt kaldeste i fjor, frøs låsen på innsiden av inngangsdøra. Jeg måtte bruke lighter og parfyme for å tine den opp.
Han har barn, men sier at de kan ikke være hos ham når kulda setter inn.
- Det betyr alt å ha et trygt og varmt hjem. Men jeg kan ikke ha barna mine her om vinteren. Det er for kaldt. Da blir jeg nødt til å finne andre kreative løsninger.
Om sommeren er det annerledes.
FINNER TERAPI I KUNST: Alexanders fargerike kunstverk står i skarp kontrast til mørket og kulda som preger stua og resten av boligen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
- Da er det fint her. Stor bakhage, plass til å leke. Men når vinteren kommer, må jeg bare lukke alt - gardiner, dører - og håpe det holder litt varme.
Han peker mot den ene veggen i stua.
- Her sto peisen før. Hele boligrekka her hadde peis. Men kommunen fjernet dem grunnet regel om brannfare. Jeg skulle gjerne hatt den tilbake. Dette huset ble jo bygget for å ha peis.
Alexander betaler 12 500 kroner i måneden for boligen. Om han skulle flytte til ny kommunal leilighet, ville leia økt med tusen kroner, forteller han.
- For meg er det altfor mye. Jeg lever på nødvendighet.
VARMEKILDE: Dette er den eneste ovnen Alexander har på når kulda virkelig setter inn. Men det er ikke nok til å kunne varme opp boligen vinterstid. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Han har søkt bostøtte, men fått avslag.
- Jeg ligger i gråsonen. Tjener for mye, men ikke nok. Så da må jeg bare jobbe mer, selv om jeg er syk og ikke skal ha så mye arbeid.
Han sukker.
- Jeg skulle ønske politikerne faktisk kom og bodde her med meg i et halvt år. På det jeg har. De får ikke ha penger, de må leve på eksakt det jeg har. Da hadde de kanskje sett ting litt annerledes.
Alexander Offerdal forteller han måtte gå noen runder med seg selv før han valgte å stå frem med sin livssituasjon første gang i Mitt Jessheim for to år siden.
- Jeg er ung og hundre prosent ufør, bare det i seg selv er skambelagt. Det kan komme så mye hat. Samme om du bor i kommunal bolig, det er også skambelagt.
Han føler seg låst når vinteren kommer.
- Strømprisene øker jo hvert år, og det samme gjør husleieindeksen. Vi som lever på ingen ting, klarer ikke å holde følge.
ISKALD BOLIG: Alexander Offerdal har en bønn til kommunen: - Sett inn noe isolasjon, og sett inn vedovn. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
- Hva ville gjort den største forskjellen for deg akkurat nå?
- Å få satt inn en peis, det er ikke så mye å forlange. Den dummeste avgjørelsen kommunen gjorde, var å ta ut peisene. Jeg tror ikke det var helt gjennomtenkt, for å være ærlig. Nå har jeg bare én ovn som står på.
Han smiler svakt.
- Jeg er glad for at jeg har tak over hodet. Men vi bor i Norge. Det burde ikke være sånn at man må flykte fra sitt eget hjem for å holde varmen.
Ingen skal fryse
Dagbladet har stilt en rekke spørsmål til Ullensaker kommune. Les eiendomssjef for kommunale eiendommer, Edin Alisic, sitt svar i faktaboksen under.
Pål Arne Falk-Løvvik er enhetsleder for Mestringstorget i kommunen. Han svarer i samråd med sektor for helsevern og sosial omsorg.
- Kommunen ønsker selvsagt ikke at noen som bor i kommunale leiligheter skal oppleve å fryse eller stå uten mulighet til å varme opp hjemmet sitt.
HAR IKKE RÅD: Da Alexander Offerdal prøvde holde den gamle boligen varm i oktober, ble strømregninga altfor dyr. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Han forklarer at når slike forhold meldes inn, følges saken opp og kommunen undersøker om det er feil ved boligen eller forhold som krever tiltak.
- Der det er behov, setter vi inn utbedringer for å sikre forsvarlig teknisk standard. Det er et ansvar vi tar på alvor, og som vi følger tett opp i de sakene hvor det er aktuelt.
Offerdal forteller at han ikke får bostøtte, og sier han ikke har råd til både mat, husleie og strøm på uføreinntekten sin. Dagbladet spør Falk-Løvvik hvordan kommunen kan hjelpe ham og andre i liknende situasjon, som faller mellom to stoler.
- Dette handler om privatøkonomi. Kommunen har ikke anledning til å sette individuelle strøm- eller boutgifter, og vi kan heller ikke overstyre statlige ordninger som bostøtte, uføreytelser eller NAVs regelverk for økonomisk sosialhjelp.
Han sier imidlertid at det kommunen kan gjøre, er å veilede og følge opp den enkelte slik at alle aktuelle støtteordninger blir vurdert.
- Dersom en person står i en situasjon med for høye boutgifter sett opp mot inntekten sin, vurderer vi dette etter sosialtjenesteloven. Det kan innebære økonomisk rådgivning eller nødhjelp i akutte situasjoner.
Han understreker at kommunen alltid skal se på helheten, og at ingen skal falle mellom to stoler.
Til sist oppfordrer kommunen alle leietakere som har spørsmål eller opplever forhold ved boligen som bør vurderes, til å ta direkte kontakt.
- Direkte dialog sikrer at vi kan gjøre nødvendige vurderinger på en korrekt og forsvarlig måte i tråd med regelverk og rutiner, forteller Falk-Løvvik, og avslutter:
- Det gir samtidig grunnlag for lik behandling av alle våre leietakere, og bidrar til at fellesskapets ressurser brukes på en ansvarlig og målrettet måte til beste for fellesskapet.
Kommunen svarer: Ingen planer om å reinstallere
Ullensaker kommune svarer i en e-post til Dagbladet at de, for å overholde personvernet, ikke går inn i private forhold. Derimot svarer de om boligens standard, målinger og byggtekniske forhold.
Edin Alisic er eiendomssjef for kommunale eiendommer. Han forteller at det ble gjennomført termografering av Offerdals bolig i desember 2023 for å undersøke tekniske forhold knyttet til opplevd kulde, trekk og kondens.
- Undersøkelsen viste lave overflatetemperaturer på enkelte flater, inkludert målinger på 0,1–1 grader på enkelte vindusflater og 3–7 grader på enkelte vegg- og gulvflater. Temperaturen i takflatene lå på ca. 10–12 grader.
Termograferingen ble gjennomført på et tidspunkt med utetemperatur under –10 grader, oppluser Alisic.
- Det ble samtidig registrert at oppvarmingen i boligen i hovedsak var avslått, med unntak av noe varme på soverommet, og at alle ventiler var stengt. En bolig som ikke oppvarmes under slike forhold, vil naturlig få svært lave innvendige overflatetemperaturer, sier Alisic før han fortsetter:
- Uten tilstrekkelig ventilasjon vil fukt og kondens bli værende i boligen, noe som gir et dårlig inneklima.
Ingen ny peis
Gjennomgangen av boligen avdekket ifølge Alisic ingen feil ved isolasjonen utover det som er normalt for boliger oppført på 1970-tallet.
- Boligen ble på denne bakgrunn vurdert som teknisk funksjonell sett i forhold til gjeldende standard for oppføringstidspunktet.
- Offerdal sier at det tidligere var peis i boligen, men at denne ble fjernet da han flyttet inn. Er det aktuelt å sette inn peis igjen?
- Det stemmer at enkelte kommunale boliger tidligere hadde vedovn. Disse er rutinemessig fjernet ved oppussing.
Bakgrunnen for dette er ifølge Alisic økt brannfare ved feil bruk, varierende kunnskap om trygg fyring, risiko for sot- og røykskader i boligene og betydelige vedlikeholdsutgifter knyttet til piper og ildsteder.
Kommunen har per dags dato ikke planer om å reinstallere peis i boliger der slike ildsteder tidligere er fjernet, slik som boligen til Offerdal.
Oppfordres til å ta kontakt
På spørsmål om det er aktuelt å isolere boligen bedre, svarer Alisic at den ble gjennomgått av kommunen i august 2024 i forbindelse med forlengelse av leieavtalen.
- Ved denne gjennomgangen ble det avdekket at to panelovner var defekte, og disse ble skiftet umiddelbart. Det ble ikke meldt om andre tekniske forhold eller mangler i den forbindelse, og leieavtalen ble deretter forlenget etter søknad fra leietaker.
Den kommunale boligen til Offerdal ble bygget i 1976.
I forbindelse med tidligere oppgraderingsarbeider i 2021 ble det bekreftet isolasjonstykkelser som er vanlige for byggeperioden, blant annet rundt 20 cm isolasjon under gulv.
- Eventuelle større standardhevende tiltak som etterisolering vurderes normalt ved leietakerskifte, ettersom slike arbeider innebærer omfattende inngrep og krever at boligen står tom.
Alisic sier at dersom Offerdal ønsker en ny vurdering av tekniske forhold, oppfordres han til å ta direkte kontakt med kommunen, slik leieavtalen legger til rette for.
- Det gir kommunen mulighet til å gjennomføre en helhetlig og forsvarlig vurdering.
