Å si fra kan føles som å svikte foreldrene sine, men det er viktig for barnas helse.

Når man er barn, er det foreldrene som har ansvar for maten i familien. Det er viktig at barn får nok mat og drikke som inneholder de næringsstoffene kroppen trenger.

Noen ganger er voksne syke, slitne eller har det vanskelig, og da kan de glemme ansvaret sitt. Det kan også hende at de ikke har krefter til å lage mat. Det er vondt for barn å oppleve det. Foreldre som ikke klarer å gi barna mat, trenger også hjelp. Da må andre voksne vite om det for å kunne hjelpe.

Det beste er om noen voksne kan støtte foreldrene slik at de får krefter til å lage mat og ta vare på barna igjen. Kanskje finnes det andre voksne i nærheten som kan hjelpe til med å handle og lage mat. Store barn kan hjelpe litt, men det er ikke deres ansvar.

Hva kroppen trenger

• Frukt, grønnsaker og bær gir viktige vitaminer. Litt hver dag er fint.
• Melk og meieriprodukter gir jod og vitaminer. Litt gulost, en yoghurt og et glass melk er bra.
• Kjøtt og kylling gir proteiner, jern og vitaminer. Litt kjøtt eller kylling 2–3 ganger i uka, pluss kjøttpålegg iblant, holder.
• Fisk gir viktige stoffer og bør spises til middag eller som pålegg. Prøv 3 fiskemiddager i uka eller fiskepålegg 6 ganger.
• Fett er viktig i små mengder. Det finnes i olje, nøtter og mørk sjokolade.
• Korn og poteter gir fiber og vitaminer. Spis grovt brød, havregrøt, poteter, fullkornris og fullkornpasta.

Eksempler på dagsmeny

• Frokost: Yoghurt med korn og rosiner eller 2 brødskiver med pålegg og melk.
• Lunsj: Knekkebrød med pålegg og melk, eller rundstykke med ost.
• Middag: Kjøtt, fisk eller bønner, med grønnsaker og potet, ris eller pasta.
• Kveldsmat: Havregrøt med rosiner eller brød/knekkebrød med pålegg og melk.

Godteri og brus

Det er lov å kose seg med godteri av og til, men ikke hver dag. Det inneholder mye sukker og fett, som ikke er bra for kroppen eller tennene.

Mange spiser godteri når de er triste, men det hjelper bare litt og kan gi nye problemer som hull i tennene og overvekt. Det er bedre å snakke med en voksen man stoler på, så man kan få hjelp på andre måter.

Det kan være bra å ville hjelpe til, men det er ikke greit hvis det går ut over ungdommens egen helse og liv.

Når man er ungdom og bor hjemme, er det vanlig at foreldrene står for det meste av planlegging og innkjøp av mat. Mange ungdommer hjelper til med matlaging og handling. Likevel er det som regel de voksne som har ansvaret og betaler for maten.

Når foreldrene ikke klarer

I noen hjem kan voksne være syke, slitne eller ha det vanskelig på grunn av for eksempel sykdom, samlivsbrudd, rusproblemer eller andre belastninger. Da kan det hende de voksne ikke klarer å ta ansvar for mat og innkjøp. Det skal ikke være sånn, men mange ungdommer opplever det likevel.

Noen føler de svikter foreldrene om de sier ifra til andre, men det er viktig å gjøre det likevel. Ofte trenger de voksne også hjelp, og da må andre voksne vite hva som skjer.

Dette er bra å spise

Ungdom er i vekst og utvikling, og kroppen og hjernen trenger næring for å fungere. Her er en enkel oversikt over hva som er lurt å spise:

• Frukt, grønnsaker og bær inneholder viktige vitaminer. Prøv å spise 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker hver dag.
• Melk og melkeprodukter gir vitaminer og jod. Litt gulost, yoghurt og et glass melk hver dag er fint.
• Kjøtt og kylling gir proteiner, jern og vitaminer. Litt kjøtt eller kylling 2–3 ganger i uka pluss kjøttpålegg av og til holder.
• Fisk gir proteiner og viktige fettsyrer. Gjerne 3 fiskemiddager i uka eller som pålegg 6 ganger.
• Fett – kroppen trenger litt sunt fett, som olivenolje, nøtter og mørk sjokolade.
• Korn og potet gir fiber og næring. Spis grovt brød, havregrøt, potet, fullkornspasta og ris.

Eksempler på gode måltider

Frokost

•  Yoghurt med kornblanding og rosiner
• Eller 2 brødskiver med pålegg og et glass melk

Lunsj

• 3 knekkebrød med pålegg og melk
• Eller et rundstykke med brunost

Middag

• Litt kjøtt, fisk eller bønner
• Grønnsaker (rå eller kokt)
• Potet, ris eller pasta (gjerne fullkorn)

Kveldsmat

• Havregrøt med rosiner og smoothie
• Eller brødskive eller knekkebrød med pålegg og et glass melk

Godteri og brus kan være kos av og til, for eksempel i helgene. Men godteri inneholder mye sukker og fett som ikke er bra for kroppen hvis man spiser det ofte. Sukker kan også føre til hull i tennene. Hvis man bruker godteri som trøst, hjelper det bare på kort sikt. Over tid kan det skape nye problemer som hull i tennene eller overvekt. Det lureste å gjøre hvis man ikke har det bra, er å snakke med noen man har tillit til.

Mat som kontroll

Mat handler ikke bare om næring. Noen bruker mat som trøst, spesielt hvis det er vanskelig hjemme eller på skolen. Det kan kjennes bra i øyeblikket, men mat kan ikke erstatte gode opplevelser på lang sikt.

Noen blir også veldig opptatt av hva og hvor mye de spiser fordi det gir en følelse av kontroll i en ellers kaotisk hverdag. Man kan få positive kommentarer hvis man blir tynn, og det kan gjøre at man fortsetter å spise lite. Men det løser ikke det som er vondt, og kan i stedet føre til alvorlige spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelser er sykdommer og kan være farlige. Det går an å bli frisk, men det krever hjelp og tid. Det beste er å snakke med noen tidlig – en person man stoler på – før det blir for vanskelig.