zakat

Innbetaling av zakat har vært praktisert helt fra profeten Muhammads tid, og reglene for utregning av avgiften ble tidlig et tema i rettslitteraturen. Fra tidlig tid var det et eget kontor (bayt al-mal) som tok imot og forvaltet slike innbetalinger. Det dreide seg i første rekke om overskudd fra husdyrhold og landbruksprodukter. I dag er inntekt fra fast eiendom, bankkonti, verdipapirer og så videre viktig.

Sunniislamske lovskoler kan ha noe forskjellig syn på hva som er zakat-pliktig. Hanafi-skolen, som mange norske muslimer følger, regner for eksempel også med markedsverdien av gullsmykker. Retningslinjer for slike utregninger fastsettes i dag i moskeen eller organisasjonen den enkelte familie tilhører, eller man ber om råd hos en alim (en lærd) man har tiltro til. Man kan også selv velge å gi zakat direkte til trengende, og det er heller ikke noe krav om at den som mottar slik hjelp må være muslim. Den som ikke har noe overskudd, betaler heller ikke zakat.

Selv om den årlige zakat følgelig kan falle bort for mange, vil de aller fleste gi zakat al-fitr. Al-fitr viser her til festen ved avslutningen av ramadan, id al-fitr.

I Norge fastsetter moskeene en beskjeden sum som alle som er i stand til det, skal betale i god tid før ramadan er over. Pengene blir deretter gitt til fattige. Hensikten er at alle, uavhengig av økonomi, skal kunne kjøpe festmat, gaver og nye klær til den store feiringen.

Sjiaislam har et noe annet system for betaling av religiøse avgifter. Zakat er begrenset til fortjeneste fra utvalgte landbruksprodukter samt gull og sølv.

Sjia-lærde viser imidlertid til et koranvers som gir hjemmel for avgiften al-khums, «femtedelen». I sure 8, vers 42 heter det: «Og vit, at om dere tar hærfang, tilkommer en femtedel Gud, Sendebudet, de nære slektninger, foreldreløse, fattige og veifarende».

Ordet «hærfang» (arabisk ghanima) har flere nyanser og kan bety både krigsbytte og vinning eller inntjening. Khums, femtedel, tolkes følgelig av sjialærde som en obligatorisk avgift på 20 prosent av alt årlig overskudd. Halvparten av khums går til den åndelige lederen som den enkelte følger. Den andre halvparten går til trengende seyyider, menn og kvinner fra slekter som lar seg føre tilbake til profetens nærmeste familie, det vil her si etterkommere etter Ali ibn Abi Talib og hans hustru Fatima, profetens datter.

• khums
• islams fem søyler
• islam