Skissen viser hvordan det fungerer. Når termometeret vendes opp ned slik at kvikksølvkolben c havner øverst, brytes kvikksølvstrengen b ved forgreiningen a. Denne adskilte kvikksølvstrengen fyller den lille kolben d, og standen i kapillarrøret angir temperaturen. Når termometeret hales opp gjennom varmere vannlag, vil kvikksølv fra kolben c stige, og fanges opp i kapillarsløyfen e. Men også det adskilte kvikksølvet vil utvide seg på veien opp, slik at når termometeret leses av oppe på skipsdekket vil man se en verdi som avviker fra den man ville ha kunnet lese av nede i dypet. Dette avviket i temperaturen kan man beregne om man kjenner volumutvidelsen med hensyn til temperaturen av glasset i kapillarrøret og temperaturen ved tidspunktet for avlesningen på dekk, som man måler med ekstra-termometeret f.
Usikkerheten til vendetermometeret er ± 0,02 °C.
Det hydrostatiske trykket fra vannet ville påvirket målingen, om ikke hoved- og ekstra-termometeret var beskyttet av en kraftig kappe g. Uten kappen g ville kapillarrøret blitt klemt litt sammen og den avleste kvikksølvstanden vært høyere. Dess høyere trykk, jo høyere stand. Dette utnyttes, ved også å ha et ubeskyttet vendetermometer montert på vannhenteren. Differansen av målingene fra det ubeskyttete og beskyttete vendetermometeret brukes til å beregne dypet der målingene ble tatt.
Kvikksølvet i hulrommet rundt kolben c sørger for god varmeledning mellom sjøvann og kvikksølvet i hovedtermometeret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.