Vandrende pinner. Et eksemplar av arten Bacillus rossii rett etter et hudskifte.
Vandrende pinner er en insektamilie som hører til spøkelsesinsekter. Det finnes omkring 1500 arter på verdensbasis. De ser ut som små brune eller grønne pinner og kalles også pinnedyr. De fleste artene finnes i tropiske og subtropiske områder. Vandrende pinner forekommer ikke i Norge.
De ser ut som små pinner eller kvister, særlig de som er vingeløse. De er ofte brune eller grønne.
De minste er mindre enn 2 centimeter lange, men noen av dem blir over 30 centimeter. De fleste arter er vingeløse, men noen har korte vinger, som kan foldes sammen.
Pinnedyr har evne til regenerering. Hvis de mister et bein, kan det vokse ut et nytt. Noen arter kan skifte farge i forhold til omgivelsene.
Vandrende pinner spiser blader fra trærne der de lever. De er viktige deler av økosystemene ved å regulere tilvekst i skogen. De kan også gjøre skade ved å snauspise trær i skog og parker, for eksempel i USA og Australia. Det kan bli nødvendig med bekjempelsestiltak.
Når de blir forstyrret, blir de stående urørlig eller faller tilsynelatende livløse ned på marken. Både atferd og farger beskytter mot fiender.
De fleste artene lever i tropiske og subtropiske områder.
Kjønnet formering er vanlig, men hos noen arter forekommer det sjeldent hanner. Hunnene legger ubefruktede egg, som blir til nye hunner. Dette kalles partenogenese eller jomfrufødsel. Eggene har et hardt skall og slippes rett ned på jorden. De blir ofte liggende lenge før de klekker, kanskje mer enn et år. Vandrende pinner hører til insekter med ufullstendig forvandling. Fra eggene klekker nymfer, som senere blir til voksne insekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.