Typesnitt er for eksempel en fjellskråning, en elveskjæring, eller en borkjerne, som benyttes til å definere en geologisk enhet. Typesnitt brukes særlig til å definere grensene for stratigrafiske enheter, og derved for inndeling av jordens historie i tidsperioder. Typesnitt kan sammenlignes med holotype i biologi. En forutsetning når et typesnitt velges, er at det er tilgjengelig for geologiske forskere i lang framtid.
På engelsk stratotype.
Et eksempel på et typesnitt er grensen mellom holocen (altså vår egen tid) og pleistocen. Denne er definert til å være på 1492,45 meter dyp i NGRIP borkjernen i Innlandsisen på Grønland. Der er det en endring i sammensetningen av hydrogenisotoper som reflekterer starten på oppvarmingen etter yngre dryas. Gjennom det meste av borkjernen kan årslag identifiseres, og det er talt 11 703 årslag før år 2000 evt. Det er beregnet at usikkerheten i tellingen er 52 år. I geologi brukes år 1950 evt. som null-år, fordi dette er standard ved C-14 datering. 11 703 år før 2000 gir derved 11 650 år før nåtid. Men, det er altså det gitte dypet som er grensen, alderen kan revideres ved nye tellinger.
Typelokalitet er et sted, eller noen ganger et mindre område, som har gitt navn til en enhet og som brukes som referanse for denne enheten, uten at grensene er klart definert. Et eksempel er at Skjonghelleren er typelokalitet for Ålesund interstadial. Et annet eksempel er Bigganjargatillitten i Varanger i Finnmark.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.