trykkefrihet – Store norske leksikon

Trykkefrihet er retten til fritt å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift, uten sensur (forhåndskontroll) fra noen offentlig myndighet. Trykkefriheten er en viktig side av ytringsfriheten. I alle demokratiske land anses trykkefrihet som en grunnleggende menneskerettighet, og friheten beskyttes i alminnelighet uttrykkelig av landenes forfatning. I Norge er trykkefriheten beskyttet av Grunnloven §100.

Virkelig trykkefrihet forutsetter ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes, men trykkefriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Historikk

Kravet om trykkefrihet inntok en fremtredende plass i opplysningstidens politiske diskusjon, og under påvirkning derfra ble prinsippet fremhevet i den franske menneskerettighetserklæringen i 1789 og i den amerikanske konstitusjonen ved et tillegg i 1791 («First amendment»). I FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er trykkefrihet hjemlet i artikkel 19; tilsvarende bestemmelser er opptatt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) artikkel 10 og i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966) artikkel 19.

Norge

I Danmark-Norge innførte Johann Friedrich Struensee trykkefrihet i 1770. Friheten ble deretter igjen begrenset i de nærmeste årene, særlig ved trykkefrihetsforordningen 27. september 1799, da det ble forbudt å drive boktrykkervirksomhet uten særskilt tillatelse (privilegier) fra kanselliet.

I Norge ble trykkefrihet fastslått tidligere og i mer omfattende form enn i de fleste andre land gjennom Grunnloven § 100 i 1814. Grunnloven foreskrev opprinnelig at «Trykkefrihed bør finde Sted», den avskaffet derved sensur og fastslo positivt at «Frimodige Yttringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.» Ved en grunnlovsendring i 2004 ble bestemmelsen noe endret, blant annet ved at ordet «Trykkefrihed» ble erstattet av det mer generelle «Ytringsfrihed». Setningen om de frimodige ytringer ble bevart i den nye grunnlovsteksten, og det ble fastslått direkte at forhåndssensur av trykte medier ikke kan benyttes. Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 fikk bestemmelsen en moderne språkform, men innholdet ble ikke endret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

27. august skrev Øystein Lydik Idsø Viken

Trykkefridomsforordninga innførte ikkje privilegium for å driva boktrykkeri, det var påkravd heile vegen (som var årsak til at det svært seint vart oppretta trykkeri i Noreg). Det 1799-forordninga gjorde var å stramma inn lina mot offentlege ytringar og forby politisk kritikk i alle formar, inkludert skrift allereie utgjeve.

5. september svarte Mina Hennum Mohseni

Takk for tilbakemeldingen! Det er formidlet videre til fagansvarlig for artikkelen. Hilsen Mina i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Menneskerettigheter

Kjetil Mujezinović Larsen

Professor, Universitetet i Oslo