Trygderettsloven er en norsk lov som regulerer Trygderetten og adgangen til å anke vedtak inn for retten. Trygderetten er spesialdomstolen for trygdesaker i Norge, altså saker om individuelle rettigheter og plikter etter de ulike trygde- og pensjonslovene som for eksempel folketrygdloven.
Loven inneholder i stor grad prosessuelle regler for behandlingen av saker for Trygderetten. Dette innebærer blant annet regler om rettens organisering og medlemmer, ankeadgang, saksbehandlingsregler, opplysningsplikt og innsynsrett, videre prosessuelle muligheter etter kjennelse fra Trygderetten og regler om blant annet saksomkostninger og plikt til å dele riktige opplysninger for retten. Loven skal legge til rette for en betryggende, rask og tillitskapende behandling for Trygderetten samt sørge for en upartisk og uavhengig rettsinstans.
Et vedtak gjort i medhold av de ulike trygde- og pensjonslovene kan ankes til Trygderetten innen seks uker fra vedtaket er blitt gjort kjent. Anke skjer til det organet som har fattet vedtaket. Vedtaket skal da opp til ny prøving før det oversendes Trygderetten.
Trygderettens avgjørelser er kjennelser og kan videre ankes inn for lagmannsretten der hvor den som har anket bor (verneting) etter tvistelovens regler. Saker avgjort i Trygderetten kan også gjenopptas innen seks måneder hvis det foreligger nye opplysninger eller det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil.
Trygderettens medlemmer utpekes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Retten settes med minst én jurist, men kan også settes med flere medlemmer som er juridisk, medisinsk (lege) og attføringskyndige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.