transportstandard

Private transportmuligheter avhenger av mulighetene for, og kostnadene ved, å gå, sykle og kjøre bil.

Private transportmuligheter varierer både mellom personer og mellom geografiske områder. For personer med svak helse og uten førerkort vil for eksempel private transportmuligheter være dårligere. Og selv om prisene på sykler, biler og drivstoff er noenlunde like over hele landet, varierer kvaliteten på veganlegg, sykkelveger og fergetilbud mye fra sted til sted.

Kollektive transportmuligheter avhenger av kvaliteten på og kostnadene ved å bruke kollektive transportmidler som buss, tog, trikk, fly, ferger og hurtigbåter. At de er kollektive betyr at flere kan reise sammen og at transportmidlene normalt har faste avgangstider.

Kollektive transportmuligheter varierer mye mellom steder i Norge. De er vanligvis best i byer og tettsteder, særlig på grunn av bedre tilgjengelighet. Det er en målsetting i Norge at alle steder skal ha et minimum kollektivtilbud, slik at innbyggerne på hverdager kan reise frem og tilbake mellom bosted og nærmeste kommunesenter samme dag. Billettprisene for samme reiseavstand varierer mye mellom ulike områder i Norge, særlig flyprisene.

Som et samlet mål på transportstandarden brukes ofte begrepet generaliserte reisekostnader (G), som er summen av det man må betale (P) og den reisendes tidskostnader (TK) knyttet til reisen.

For reiser med egen eller leid bil er betalbare kostnader utgiftene ved å bruke bilen, og for kollektive reiser er kostnadene lik billettprisen.

Generaliserte reisekostnader kan uttrykkes med denne formelen:

G = P + TK = P + kT

Her er reisetiden (T) målt i timer, og k er den reisendes tidsverdi per time, slik at tidskostnadene målt i kroner på reisen blir kT. Tidsverdien per time kan tolkes som den reisendes maksimale betalingsvillighet for å unngå én times reising. En person med tidsverdi lik 100 er for eksempel villig til å betale 100 kroner for at reisetiden skal reduseres med én time. Tidsverdien til en reisende varierer med reiseformålet. Den er høyest for tjenestereiser og lavest for ferie- og fritidsreiser. Uansett reiseformål øker tidsverdien med folks inntekter, og den reduseres jo bedre komforten er under reisen.

Jo lavere de generaliserte reisekostnadene er, desto bedre er transportstandarden. En person vil vanligvis velge det transportalternativet som gir lavest generaliserte reisekostnader.

Figur 1 viser hvordan sammenhengen mellom generaliserte reisekostnader og tidsbruk på en kollektivreise påvirkes av tidsverdien per time. Når tidsverdien øker, blir sammenhengen mellom generaliserte reisekostnader og tidsbruk brattere. Det betyr at jo høyere tidsverdi en person har, desto høyere blir generaliserte reisekostnader, og desto mer påvirker reisetiden disse kostnadene. Ettersom tidsverdien varierer mellom personer, vil også generaliserte reisekostnader variere mellom personer, selv om de bruker samme transportmiddel mellom to steder og betaler samme billettpris.

Kari kan velge å reise med buss eller tog mellom to steder. Billettprisen på buss og tog er henholdsvis 200 og 300 kroner, mens tidsbruken er 90 og 60 minutter. Kari liker bedre å reise med tog enn med buss, slik at hennes tidsverdi på bussen er 140 kroner per time og på toget 80 kroner per time. Hennes generaliserte reisekostnader blir da:

G _Buss = 200 + 140 · 90/60 = 410 kroner

G _Tog = 300 + 80 · 60/60 = 380 kroner

Kari velger toget fordi det gir lavest generaliserte reisekostnader, selv om bussbilletten er 100 kroner rimeligere. Synes Kari det er like greit å sitte på bussen som på toget, slik at hennes tidsverdi er 80 kroner per time uansett valg av transportmiddel, vil G_Buss = 320 kroner – og da vil hun velge bussen.

Det er nyttig å dele en reisen i ulike etapper, fordi man verdsetter redusert tidsbruk på ulike deler av en reise forskjellig. I figur 2 er en bussreise fra bosted til arbeidssted inndelt i ulike etapper, mens figur 3 viser en flyreise i ulike etapper.

Undersøkelser viser at busspassasjerer har høyest tidsverdier på ventetiden på holdeplassene. Dermed er det særlig viktig å få redusert denne. Hvis tidsverdien med å vente på holdeplassen er dobbelt så høy som å sitte på bussen, er det like viktig å redusere ventetiden på holdeplassen med fem minutter som å redusere tiden på bussen med ti minutter.

For en flyreise fra Bergen til Oslo vil flytiden ofte utgjøre under halvparten av total reisetid, mens billettprisen kan utgjøre under halvparten av generaliserte reisekostnader. Derfor sa tidligere SAS-direktør Janne Carlzon at «kampen om kundene foregår på bakken». De fleste flyreisende har nok høyest tidsverdier når de venter på flyplassene. Er de derimot svært redde for å fly, er tidsverdiene høyest når de er i lufta.

Transporttilbudets frekvens og pålitelighet blir sett på som stadig viktigere for en god kollektiv transportstandard. Økt frekvens på kollektive transportmidler betyr at man kan reise mer når man vil, slik at det blir mindre skjult ventetid. Skjult ventetid oppstår når man ikke kan starte reisen eller ankomme bestemmelsesstedet når man ønsker.

Påliteligheten til transportmidlene avhenger av deres regularitet og punktlighet. Regulariteten viser hvor stor andel av planlagte avganger som blir gjennomført i henhold til rutetabellen. For noen værutsatte flyplasser og fergestrekninger i Norge er regulariteten noen måneder under 95 prosent. Punktligheten viser om transportmidlene ankommer og går som planlagt.

Lav punktlighet på transportmidlene gjør at ventetiden på terminalene blir lengre og at det blir mer usikkert når man ankommer bestemmelsesstedet. Dette øker total reisetid fordi man må starte reisen tidligere for å være sikre på å rekke gjøremålene på bestemmelsesstedet. Frekvens og pålitelighet henger sammen, for høy frekvens gjør det mindre kritisk å miste en avgang, ettersom det ikke er lenge til neste.

• transport
• kollektivtransport

• Jørgensen, Finn og Solvoll, Gisle (2024): Transportøkonomi, Universitetsforlaget