Totalberedskap skal forstås som samfunnets evne til å mobilisere dets samlede beredskapsressurser for å stå best mulig rustet overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde, på en planmessig, forberedt og koordinert måte. Det er en forutsetning at det finnes et samlet, samordnet bilde av aktuelle og mulige risikoforhold, altså et nasjonalt trusselbilde. Totalberedskapsamfunnets samlede ressurser skal videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap, og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene lokalt, tverrsektorielt og nasjonalt.
Totalberedskapstilnærmingen går dermed lenger enn det tradisjonelle totalforsvarskonseptet, som mest er knyttet til samfunnets evne til å bidra til forsvaret av landet i krise og krig, og først og fremst gjennom å understøtte det militære forsvaret. Forsvaret skal på sin side kunne støtte andre deler av samfunnet ved sivile kriser.
Ut over de tradisjonelle forsvars- og beredskapsaktørene, inkluderer totalberedskapen også den private sfære, med grupper og individer. En totalberedskap må også ha med den mentale og kognitive dimensjonen. Dette er blitt særlig viktig i en tid med sammensatte trusler, som blant annet innebærer målrettede forsøk på desinformasjon og polarisering, blant annet gjennom målrettede påvirkningsoperasjoner. Slike tas i bruk av en motstander for å svekke tilliten mellom befolkningsgrupper, og mellom befolkning og myndigheter.
Totalberedskap anerkjenner at både naturgitte og menneskeskapte trusler er mer krevende å forebygge og håndtere enn noen gang, blant annet ved en motstanders bruk av avanserte teknologiske midler, inklusive algoritmer, kunstig intelligens og sosiale medier. Dette fordrer en forsterket mental bevissthet så vel som fysiske tiltak, både på samfunns- og individnivå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.