En tiltalebeslutning er en offentlig anklage mot en person eller et foretak om at vedkommende skal ha utført en straffbar handling. Tiltalebeslutning kalles ofte bare tiltale, og gjøres kun i straffesaker.

Faktaboks

Også kjent som

tiltale

Det er påtalemyndigheten som tar ut tiltale. Når det tas ut tiltale, blir saken sendt en domstol som skal behandle straffesaken.

Ingen kan anses som skyldige før en tiltalebeslutning er endelig avgjort av en uavhengig domstol.

Etterforskning

Når en straffesak er tilstrekkelig forberedt gjennom etterforskning fra politiet, skal påtalemyndigheten beslutte om saken skal henlegges eller tiltale skal reises eller forelegg utferdiges. Før etterforskningen er ferdig, er man mistenkt eller siktet.

Reise tiltale

Spørsmålet om å reise tiltale avgjøres som hovedregel av statsadvokaten når det gjelder alvorlige lovbrudd og av politiet når det gjelder alle lovbrudd med strafferamme under ett år, og en rekke vanlige lovbrudd med strafferamme under seks år.

Avgjørelsen treffes i visse tilfeller av riksadvokaten, for eksempel når saken angår lovbrudd som kan straffes med fengsel i 21 år eller når saken har særlig stor allmenn interesse. Tiltale for straffbare handlinger som er foretatt i tjenesten av embetsmenn eller andre tjenestemenn tilsatt av Kongen, besluttes av Kongen i statsråd.

Tiltalebeslutning skal bare tas ut når påtalemyndigheten både er overbevist om den siktedes straffeskyld og om at den vil greie å føre fullgode lovlige bevis for dette i retten til å oppnå en fellende dom. I motsatt fall skal saken henlegges.

Dom

Straffesaken avgjøres av dommerne i en domstol. Dommerne får se bevisene i saken og høre forklaringer fra offeret, vitner og tiltalte. Tiltalte kan velge å ikke si noe om hva som har skjedd.

Påtalemyndigheten møter som regel i retten når en tiltalebeslutning behandles.

Den tiltalte regnes som uskyldig til domstolen har avgjort saken. Hvis dommerne blir overbevist om at den tiltalte er skyldig, blir tiltalte dømt til straff. Hvis bevisbildet endres underveis, plikter påtalemyndigheten å frafalle en tiltale eller påstå frifinnelse dersom fullgode bevis ikke anses ført.

Hvis dommerne mener at bevisene ikke holder, blir tiltalte frifunnet.

Hvis det foreligger en tilståelse i saken som underbygges av andre bevis, kan den mistenkte samtykke i at saken avgjøres ved tilståelsesdom forutsatt at strafferammen er under ti års fengsel. Da blir saken sendt til retten for pådømmelse uten at det tas ut formell tiltalebeslutning, men avgjørelse om dette må treffes av den samme påtalemyndighet som har kompetanse til å ta ut tiltalebeslutning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev sigmund mohn

Hei, fin artikkel, men tenker at kanskje den bør nevne og forklare forholdet til tilståelsesdommer (straffeprosessloven §248 , hvor skyldspørsmålet ikke skal vurderes)? I tilståelsesdommer tas det vel formelt sett ikke ut tiltale? Kan i så fall være litt misvisende at påtalemyndigheten bare har valget mellom enten forelegg eller tiltale (i tillegg til påtaleunnlatelse, konfliktråd)?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg