Takspon kan lages av både gran og furu, men det finnes også eksempler der man har brukt eik. Det er en fordel at det virket er rettvokst og at det er få eller små kvister. For furu er det også ønskelig å bruke kjerneved. Dette gjøres gjerne ved at yteved fjernes i produksjojsprosessen.
Det fins en rekke typer spon: bræde (brede, flate kløyvde skiver), tilhogget spon eller kirkespon (lange, kløyvde emner som er tilhogget med spiss ende), stukket spon eller stikker (kløyvd eller teljet ut med kniv/fliskniv av et emne), høvlet spon eller flis (høvlet med en stor flishøvel), saget spon eller shingel (saget ut av et emne).
Takspon og takshingel er relativt tykke i nedre ende og blir tynnere oppover. De blir derfor lagt side om side. Takspon var skåret med sag eller kløyvd med håndkraft, ofte med en fliskniv, og har derfor spalteflate på overside og er dekorativt utformet i nedre ende. Takshingel er skåret med sag og kappet rett i nedre ende. Takspon er tykkere en takspon og -flis, og var ansett som de varigste tekkematerialene. Nedre ende er tykkest og måler 26–32 mm (1–5/4 tomme), mens øverste ender er tynnest og måler 3–7 mm (1/4–1/8 tomme). Sponens bestandighet avhenger også av hvilket treslag den er laget av, kjernevedandel og om virket er kløvet med fiber eller høvlet/saget.
Takstikker og takflis er tynnere enn takspon. De er rektangulære og ble lagt kant–i–kant (i en flo), gjerne i flere lag med lufting mellom hver flo. Det ble oftest brukt tre til fire lag med flis. Stikker var teljet ut med fliskniv. Flis ble høvlet med flishøvel. Stikker og flis er 3–4 mm, med samme tykkelse langs hele biten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.