Svarteboken. Side av en svartebok fra Tinn. I teksten påkalles Lucifer (djevelen), Beselbub (Beelsebul, de onde ånders fyrste) og Astarot (antakelig det orientalske gudinnenavnet Astarte).
En svartebok blir gjerne definert som en trolldomsbok. Den inneholder oppskrifter og formler for både god og ond magi. Det finnes over hundre bevarte svartebøker i Norge, som kan dateres til perioden mellom omtrent 1480 og 1850. Bøkene er vanligvis håndskrevet, men det finnes også trykte eksemplarer.
Cyprianus, Cyprianus konstbog
De fleste oppskriftene i norske svartebøker handler om god og nyttig magi, for eksempel vern mot trusler eller helbredelse av dyr og mennesker. Flere av oppskriftene som handler om helbredelse inneholder også realistiske legeråd, med bruk av plantemedisin og lignende.
Det er likevel svartekunstene, den onde og skadelige magien, som har fått mest oppmerksomhet og gitt svartebøkene sitt navn.
Eksempler på oppskrifter, besvergelser og råd som ofte dukker opp i svartebøkene kan være:
Innholdet i svartebøkene er preget av en blanding av kristendom, folkemedisin og magi. Offisielt var skillet mellom religion og magi skarpt, men i praksis kunne det være vanskelig å skille dem fra hverandre. Noen svartebøker inneholdt religiøse hymner i tillegg til signeformler og legeråd. Signeformlene hadde også gjerne delvis kristent innhold.
De eldste kjente svartebøkene i verden er babylonske og egyptiske. Elementer fra dem, samt tradisjon fra antikken, ble slått sammen med persisk og jødisk stoff til den kabbalistiske litteraturen, hvor de høyeste autoritetene var Moses og Salomo. I middelalderen ble den spredt til Europa over Bysants. Fra europeisk middelalder finnes en rik svarteboklitteratur, tilskrevet blant andre Albertus Magnus, Paracelsus, Agrippa av Nettesheim, den tyske dr. Faust og pave Honorius 3., som ble tillagt forfatterskapet av besvergelsesboken Grimorium.
Den eldste bevarte svarteboken i Norden er Vinjeboka fra Telemark, som kan dateres til slutten av 1400-tallet. De fleste svartebøkene i Norden er fra slutten av 1700-tallet og 1800-tallet.
De eldste svartebøkene ble gjerne kalt «Cyprianus konstbog» eller «6. og 7. Mosebok». Navnet Cyprianus er hentet fra legenden om den mektige trollmannen Cyprian fra Antiokia. Ifølge folketroen var han forfatter av svartebøker. Det er usikkert om han var en ekte historisk person. Det ser ut til at legenden om Cyprian har blitt blandet sammen med helgenen Cyprian, som var biskop av Kartago på 200-tallet.
De eldste svartebøkene, som ble skrevet før rundt 1750, ble ofte skrevet av lærde personer, sannsynligvis prester, offiserer og andre standspersoner. Vi vet dette delvis på grunn av svartebøkenes skrift og referanser til teologisk kunnskap, men også på grunn av innholdet. De eldre svartebøkene omhandler ofte forhold som eliten var interessert i, for eksempel formler og besvergelser for hvordan man kunne gjøre en god karriere, hvordan man kunne bli en god fekter, eller hvordan man kunne beskytte seg mot kuler og sverd.
En av grunnene til at flere prester hadde svartebøker, er blant annet at deres oppgaver var langt mer omfattende enn i dag. Prestene skulle også ha grunnleggende kunnskap om medisin, og de var gjerne de eneste med utdannelse i lokalsamfunnet. Rundt 1720 var det ifølge den norske historikeren Ole Georg Moseng fortsatt kun fem registrerte leger og 28 kirurger i hele Norge. Dersom noen hadde behov for medisinsk hjelp, var det gjerne presten eller en lokal signekone eller signekar man måtte oppsøke.
Fra slutten av 1700-tallet er forfatterne og eierne av svartebøkene hovedsakelig folk fra lavere sosiale lag.
Svartebøker var ikke et vanlig innslag i norske trolldomsprosesser, men dukker opp i noen få saker. Når de dukker opp i trolldomsprosessene er det som regel fordi de ble konfiskert som bevismateriale av retten.
Vinjeboka er den eldste dokumenterte svarteboka i Norden. Papiret i boka kan dateres til omtrent 1480. Den ble funnet i 1796 da stavkirken i Vinje ble revet, og har derfor fått navnet Vinjeboka. Den ble funnet under gulvplankene i koret.
Boka måler 7 x 4,8 centimeter. Opprinnelig var boka innbundet i skinn. Slik den fremstår i dag er den på 108 sider, men den hadde trolig 112 sider opprinnelig. Med unntak av noen fingermerker er den i god stand.
Den mest kjente tegningen i Vinjeboka illustrerer et sverd. Det ligner på et såkalt kringlesverd, som kom i bruk tidlig på 1400-tallet. Teksten til illustrasjonen forteller om hvordan man skal sløve et fiendesverd: «O Ffüsa! O Amplustra! O Geministra! I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.» Neste formel handler om hvordan man kunne kurere hundegalskap. Andre besvergelser i boka handler blant annet om hvordan man kunne få makt over en naken kvinne og hvordan man kunne kurere ulike helseplager.
Ohrvik, Ane (2025). Historiens kunnskap og kunnskap i historien. En undersøkelse av svartebøker i norske trolldomsprosesser. I Tidsskrift for kulturforskning 24(2). Novus forlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.