stjernespill – Store norske leksikon

Stjernegutter i Oulu, Finland, rundt 1907–1923

Av Samuli Paulaharju/Finnish Heritage Agency.

Lisens:

Den viktigste delen av den moderne luciafeiringen er luciatoget der barn går kledd som terner og stjernegutter.

Svensk luciafeiring i 1950

Av Erich Conard/NTB/Sjöberg bildbyrå .

Lisens: Begrenset gjenbruk

Stjernespill er et tradisjonelt skuespill med sang, fremført av stjernegutter som går fra hus til hus i perioden fra romjulen og frem til helligtrekongersdag. Skuespillet formidler hendelsene rundt Jesu fødsel, og stjerneguttene symboliserer de hellige tre konger. De er ikledd hvite skjorter og høye, kjegleformede hatter, og de bærer en stjerne som skal symbolisere Betlehemsstjernen.

Faktaboks

Også kjent som: stjernesang

Stjernespillet har sitt opphav fra middelalderen. Tradisjonen har blitt kjent over hele Europa, inkludert i Norge. For de fleste i Norge er imidlertid denne tradisjonen ukjent i dag.

Tradisjonen med stjernespill har så å si forsvunnet fra norsk julefeiring, men stjernegutter er gjerne en del av luciatogene i barnehager og skoler.

Historikk

Tre stjernegutter i Grimstad på 1960-tallet. Her spør guttene om de kan komme inn og fremføre stjernespillet.

Tre stjernegutter i Grimstad

Av Otto Kube/PA-2761, Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN, Arendal).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tradisjonen med stjernespill stammer fra den katolske kirken på 1100-tallet. Det var vanlig i middelalderen å organisere skuespill som var basert på historiene fra Bibelen. Dette var i hovedsak skuespill som ble fremført i og utenfor kirkene, med et stort publikum. Stjernespill, mer spesifikt, var en formidling av Jesu fødsel og besøket fra de hellige tre konger.

Stjernespillet endret karakter i løpet av senmiddelalderen, fra å være et stort skuespill til å være et opptog forbeholdt skolegutter. Disse guttene opptrådte og sang for folk, og fikk litt penger i gjengjeld. På denne måten ble stjernespillet etter hvert sett på som en form for tigging.

Etter reformasjonen på 1500-tallet fortsatte stjernespillet i både katolske og protestantiske land. Som en konsekvens av reformasjonen ble kirkegods i protestantiske land konfiskert av kongemakten. I disse landene ble stjernespillet derfor sett på som en god inntektskilde for katedralskolene. Katedralskolenes elever fikk monopol på å gå fra hus til hus og fremføre stjernespillet for å samle inn penger til skolens drift.

Opptoget kunne være tallrikt, med flere aktører enn bare de hellige tre konger. For eksempel kunne Maria, Josef, Jesusbarnet og kongenes tjenere også være en del av stjernespillet. Over tid utviklet imidlertid opptoget seg til å bli forenklet flere steder. De tre hellige konger med Betlehemsstjernen har alltid vært det mest sentrale i stjernespillet.

I Norge

Bildet viser stjerneguttene Reidar Simonsen, Helge Skaregrøm og Kjell Fortsethlund fra Grimstad, som fremfører stjernespillet på 1960-tallet.

Tre stjernegutter i Grimstad

Av Otto Kube/PA-2761, Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN, Arendal).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den første kjente omtalelsen av slike stjernegutter i Norge, ble skrevet av presten Absalon Pederssøn Beyer i Bergen i 1563. De eldste kjente sangene som hørte til stjernespillet, ble trykt i 1642. Sangene har i ettertid variert til ulike tider og steder, men strukturen har hele tiden stort sett vært den samme: en hilsen til husets beboere, en historie om Jesu fødsel og de hellige tre konger, en forespørsel om penger eller gaver, og til slutt en takke- og avskjedssang.

På 1700-tallet begynte flere å kritisere stjernespillet, og katedralskolens elever sluttet etter hvert å fremføre det. Denne kritikken ble sterkere på 1800-tallet. Kritikken besto særlig av misnøye med at denne praksisen var en katolsk tradisjon og at det var en organisert form for tigging. Vanlige unge gutter fortsatte å holde denne tradisjonen i live på 1800-tallet, men på starten av 1900-tallet hadde tradisjonen dødd ut i det fleste byer.

I tiden etter andre verdenskrig fikk tradisjonen med stjerneguttene et oppsving igjen, men i en annen form. De var nå en del av julespill i skoler og barnehager, og gjerne som en del av Lucia-opptogene.

I dag

Stjernespill er ikke vanlig i Norge lenger. Et unntak er Grimstad, hvor den tradisjonelle formen for stjernespill har holdt seg frem til i dag. Stjerneguttene i Grimstad går fra hus til hus, fremfører stjernespillet og samler inn penger til hjelpeorganisasjoner.

I flere andre europeiske land er tradisjonen med stjernespill fortsatt levende i dag, i ulike former. Flere steder kombineres fremførelsen av stjernespillet med innsamlingsaksjoner til hjelpeorganisasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Berg, Knut A.; Tessem, Liv B.; Wiedswang, Kjetil. (1993). Julen. I norsk og utenlandsk tradisjon. Gyldendal norsk forlag.
Hodne, Ørnulf. (2007). Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner. Cappelen.
Ohrvik, Ane. (2000). «Må stjerna komme inn?» En studie av tradisjonsoverføring knyttet til stjernegutt-tradisjonen i Grimstad. Hovedoppgave i folkloristikk. Universitetet i Oslo.
Sivertsen, Birger. (2003). Mari Vassause og den hellige Margareta. Gamle norske merkedager. 5. opplag. Andresen & Butenschøn AS.
Wiers-Jenssen, Hans. (1993). Stjernespill og stjernesang i Norge. Norske folkeminnelag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folketro

Anne-Sofie Schjøtner Skaar

PhD-stipendiat i historie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet