sjasminslekta

Slekta omfatter eviggrønne og løvfellende trær, busker eller slyngende vedplanter. Bladene kan være motsatte eller spredte (sjeldent kransstilte), og de er hele, trekoblede eller ulikefinnede.

Blomstene sitter i forskjellige typer blomsterstander. Blomstene er tokjønnede, radiærsymmetriske, oftest heterostyle (bomster med kort eller lang griffel) og velduftende. Kronen er hvit eller gul (sjeldent rødlig), rør-, trakt- eller klokkeformet med 4–12 kronfliker. Blomstene har, som i resten av oljetrefamilien, to pollenbærere festet til kronrøret. Frukten er et bær.

Slekta er utbredt i tropiske og subtropiske områder i Afrika, Madagaskar, Asia og Oseania.

Noen arter kan også dyrkes i Norge i hager i kyststrøk fra Oslofjorden til Mørekysten, som for eksempel:

• Vintersjasmin (Jasminum nudiflorum) fra det østlige Tibet og sentrale Kina. Denne arten har gule blomster på bar kvist om vinteren.
• Duftsjasmin (Jasminum officinale) fra Kaukasus til sentrale Kina. Denne arten har hvite blomster.
• Jasminum beesianum med rødlige blomster, som blomstrer om sommeren.

Jasminum grandiflorum (storsjasmin), Jasminum sambac og Jasminum multiflorum dyrkes for produksjon av sjasminolje til parfymeindustrien. Egypt etterfulgt av India, Italia, Marokko og Kina er de største produsentene. Tidligere var Grasse i Frankrike et viktig produksjonsområde. Her feires fortsatt en årlig jasminfestival. I flere asiatiske land brukes tørkede blomster eller eterisk olje fra Jasminum grandiflorum, Jasminum sambac, Jasminum officinale og Jasminum paniculatum til å smaksette te, iskrem, syltetøy og søtsaker.

Mange arter dyrkes som prydplanter i varme land for de hvite eller gule velduftene blomstene.

Noen arter blir også brukt som stueplanter. Vanligst er Jasminum odoratissimum fra Kanariøyene og Madeira, med gule, velluktende blomster.

Ofte forveksles navnene sjasmin og skjærsmin.

• oliventrefamilien
• sjasminolje