saola

Arten ble oppdaget av forskere først i mai 1992 i naturreservatet Vu Quang i Vietnam. Et team bestående av forskere fra WWF og Vietnams skogbruksdepartement, fant en hodeskalle med uvanlig lange og rette horn i en jegers hjem. Siden arten ble oppdaget på 90-tallet har lite blitt avdekket om den. Arten er sky og sees sjelden, og ingen individer eksisterer i fangenskap. Kunnskap om saola kommer hovedsakelig fra flere viltkamera og kamerafeller, noen få kortlivede fangende individer og skjelettrester av arten funnet i landsbyer.

Mankehøyden er cirka 90 cm, og kroppslengden er cirka 150 cm. Den veier mellom 80—100 kg. Saolaen kan minne om en geit, men er trolig mer i slekt med underfamilien oksedyr. Pelsen er brun med en smal, svart stripe på ryggen og hvite tegninger i ansiktet. Et karakteristisk kjennetegn er to parallelle horn med skarpe ender, som er omkring 30—50 cm lange og svakt buede. Hornene minner om hornene til oryxantiloper, derav slektsnavnet pseudoryx. Både hunner og hanner har horn. Den blir ofte kalt den asiatiske enhjørningen, på grunn av dens karakteristiske horn.

Trolig eksisterer bare noen få hundre individer på det meste, muligens bare noen få dusin. De finnes bare i skogsområdene i Annamfjellene på grensen mellom Vietnam og Laos. Arten er et sterkt symbol på biologisk mangfold i Laos og Vietnam.

Arten er kritisk truet, og trues av blant annet av jakt og tap av habitat. Skoger rives ned for å gi plass til jordbruk, plantasjer og utbygging av infrastruktur. Arten får derfor mindre plass å leve på. I skogsområdene legger lokale ut snarer, som kan fange alt fra mus til elefanter. Selv om saolaen ikke nødvendigvis er målet, står arten i fare for å bli bifangst i disse fellene.

• oksefamilien
• biologisk mangfold