San er en folkegruppe som lever i Kalahariørkenen og de omkringliggende områdene i det sørlige Afrika. Flesteparten bor i Botswana og Namibia, men mindre grupper finnes også i nabolandene Angola, Zambia, Zimbabwe og Sør-Afrika.

Faktaboks

Etymologi
khoispråk san, ‘urbefolkning’
Også kjent som

basarwa

San-begrepet er basert på språklige og kulturelle kriterier og brukes som en felles betegnelse på flere mindre folkegrupper i Kalahariområdet. De regnes som den eldste urfolksgruppen i det sørlige Afrika, men representerer ingen samlet politisk enhet.

San teller rundt 70 000 i Botswana og 30 000 i Namibia, mens det bor mindre grupper i nabolandene. I Botswana brukes betegnelsen basarwa for san i offentlige sammenhenger. Folkegruppen ble tidligere også kalt buskmenn, noe som i dag oppfattes som nedlatende.

San levde opprinnelig som jegere og sankere, men i dag er det bare et fåtall som opprettholder den tradisjonelle livsformen. Under kolonitiden og utover på 1900-tallet ble san-folk fordrevet fra sine opprinnelige områder og utsatt for diskriminering og overgrep.

Språk og kultur

fire kvinner står i veikanten ved en grusvei
San-kvinner fotografert langs veien ved en landsby i Kalahariørkenen.
Foto av san-folk
Av /Shutterstock.

San-folk snakket opprinnelig flere forskjellige språk, og slektskapet mellom dem er uklart. Tidligere ble de samlet under betegnelsen khoisanspråk, men denne klassifiseringen har språkforskere nå gått bort ifra. Flere av de tradisjonelle språkene inneholdt de karakteristiske klikklydene, men i dag snakker mange landenes offisielle språk og andre lokale språk. Enkelte mindre grupper snakker fremdeles de opprinnelige språkene, men flere av disse står i fare for å dø ut.

San har over hele sitt tidligere utbredelsesområde etterlatt seg bergmalerier som fremstiller jaktscener, dyr og andre motiver fra dagliglivet. Maleriene er utført i flere farger og kan minne om hulemaleriene fra eldre steinalder i Europa, selv om disse har utviklet seg uavhengig av hverandre. San har også en rik muntlig fortellertradisjon med fortellinger knyttet til deres åndelige tro, naturen og sosiale verdier.

Næringsveier

Tre medlemmer av en san-stamme i aksjon under tradisjonell jakt nær Grashoek i Namibia.
Foto av San-folk som jakter
Av /Shutterstock.

San levde opprinnelig som jegere og sankere, men har gjennom historien vekslet mellom jakt og sanking, husdyrhold og noe jordbruk – ofte i ulike kombinasjoner. Denne utviklingen skjedde særlig under påvirkning fra khoi-khois-folkenes husdyrhold og fra bantufolkenes jordbruk omkring år 600 evt.

I perioder der san levde som rene jegere og sankere var det kvinnenes sanking av nøtter, frø, frukt og rotknoller som sørget for det meste av matforsyningen. Mennene drev hovedsakelig med jakt, som bidro med et mindre, men viktig tilskudd til husholdningen. San er i dag i stor grad fortrengt fra sine tidligere områder, og det er bare i de mest avsidesliggende delene av Kalahari at det ennå finnes grupper som lever av jakt og sanking.

Som en fattig minoritet har mange san små muligheter til selv å starte jordbruk eller kveghold i større skala. I dag arbeider mange innen ufaglærte yrker i landbruk, husdyrhold og turisme. Rundt én prosent opprettholder den tradisjonelle livsformen.

Historie

Hulemaleri utført av folkegruppen san, i Sehlabathebe nasjonalpark, Lesotho.

San er den eldste folkegruppen i det sørlige Afrika, og regnes som en av de eldste nålevende etniske gruppene i verden som har bevart deler av sin opprinnelige kultur. Arkeologiske funn fra Sør-Afrika og Namibia viser spor etter san-kultur som kan være opptil 44 000 år gamle.

Ved den nederlandske koloniseringen som begynte i 1652, var san utbredt over store deler av det sørlige Afrika og talte anslagsvis 200 000 mennesker. I tidligere tider holdt de trolig også til i deler av Øst-Afrika. Koloniseringen førte til systematisk fordrivelse og drastisk tilbakegang i san-folks utbredelse og antall. Mange ble drept, utsatt for tvangsarbeid eller assimilert inn i andre samfunn. Denne utviklingen begynte allerede før den europeiske koloniseringen da andre folkegrupper slo seg ned og gradvis tok over områdene deres.

Siden 1950-årene har san-kultur blitt grundig studert av antropologer og andre forskere. Dette har gitt verdifull kunnskap om san-folkets historie og livsform. Særlig har forskningen bidratt til forståelsen av deres jakt- og sankekultur og sosiale strukturer.

I 1970-årene skapte Sør-Afrikas tidligere okkupasjon av Namibia store problemer for mange san-grupper. Den sørafrikanske hæren startet da rekruttering blant san-folk til krigen mot frigjøringsbevegelsen SWAPO. Mange sansoldater og deres familier ble trukket inn i en internasjonal konflikt de selv hadde liten innflytelse over.

Etter Namibias uavhengighet i 1990 tok sørafrikanerne med seg omkring 5000 san-soldater og familiemedlemmer til en leir nær Kimberley i Sør-Afrika. Gruppen omfattet også personer med bakgrunn fra Angola og Botswana. Mange ble senere bosatt i Sør-Afrika, men for flere har de vært vanskelig å få anerkjent sine rettigheter.

Sanfolk i dag

Sanfolk på jakt etter pinnsvin. Namibia 2008
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Etter uavhengigheten har de namibiske myndighetene ført en forsoningspolitikk for å integrere san-folk i samfunnet og gi dem tilgang til utdanning, arbeid og landrettigheter. Til tross for tiltakene regnes fortsatt san som en av de fattigste og mest marginaliserte gruppene i landet. Særlig i avsidesliggende områder er blant annet tilgangen til helsetjenester og skole fortsatt dårlig.

I Botswana, som i dag har den største san-befolkningen, har myndighetene også lagt vekt på integrering gjennom bosettingsprogrammer og utdanning. Samtidig pågår det fremdeles konflikter om tilgang til vann, beiteområder og gravplasser. Uenighet om retten til tradisjonelle leveområder har også ført til at san-folk har blitt fordrevet fra deler av sine landområder.

Det er flere årsaker til at san ikke lenger kan leve på tradisjonelt vis. Før koloniseringen holdt de til i mer fruktbare områder som de gradvis er blitt fortrengt fra gjennom flere århundrer. De siste tiårene har de også i stor grad blitt fordrevet fra sine områder i Kalahariørkenen. Nydyrking og kvegdrift har gjort store innhogg i leveområdene deres. I tillegg har moderne virksomheter som mineralleting og anlegg av nasjonalparker også skapt nye utfordringer for urfolket.

De siste årene har san i økende grad blitt involvert i prosjekter knyttet til naturforvaltning og kulturformidling. Dette har bidratt til å øke bevisstheten om san-folkets historie og tradisjonelle kunnskap. Selv om levekårene har bedret seg i enkelte områder de siste årene, er san-folket fortsatt et av de mest sårbare gruppene i regionen.

Politiske organisasjoner

På begynnelsen av 1990-tallet etablerte sanfolk både i Namibia og Botswana egne organisasjoner for å ivareta politiske og sosiale rettigheter. Arbeidet fikk støtte fra internasjonale organisasjoner og frivillige aktører, blant annet fra Norge. I samme periode reiste en sangruppe i Sør-Afrika krav på deler av Kalahari Gemsbok National Park, og i 2002 fikk Khomani San anerkjent eiendomsrett til deler av området. Etter hvert har også san-grupper i Angola og Sør-Afrika deltatt i samarbeidet med å styrke urfolks rettigheter.

I de senere årene har san-organisasjoner både i Botswana og Namibia arbeidet med spørsmål knyttet særlig til helse, utdanning og landrettigheter. De har også ved flere anledninger vært representert i FNs menneskerettighetsmøter og andre internasjonale fora, der særlig spørsmål om rettigheter til tradisjonelle landområder har stått sentralt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg