salærforskriften

Salær er alltid dekket av det offentlige ved gjennomføring av straffesaker, og kan utbetales til offentlig oppnevnt forsvarer og bistandsadvokat samt aktor og vitner. Salær kan også betales til sakkyndige, rettstolker og helsepersonell som utfører kroppslige undersøkelser i forbindelse med innhenting av bevis.

Det gjelder egne regler for salærer i forbindelse med Høyesteretts behandling av straffesaker.

Gjeldende salærforskrift ble vedtatt i 1997, og avløste tidligere forskrift fra 1992. Fastsettelsen av det konkrete timesbeløpet for salærberegning har siden vedtakelsen av forskriften vært knyttet til politiske bevilgninger.

I november 2021 ble det gjennomført en taktisk rettshjelpsstreik organisert av Den norske advokatforeningen, advokatenes fagforening. Streiken ble gjennomført på bakgrunn av at man mente at Justisdepartementet ikke hadde justert salærsatsen i tråd med pris- og lønnsutviklingen i samfunnet over lengre tid. Dette medførte en realnedgang i lønn for advokater og jurister som tar på seg oppdrag der lovverket fastslår at det offentlige skal dekke utgiftene til rettshjelp. Argumentet bak streiken bestod i at statens satser vanskeliggjorde hensynet til forsvarlig utførelse av lovpålagt rettshjelpsarbeid. Den taktiske streiken ble gjennomført ved at de faste forsvarerne i Høyesterett ikke godtok oppdrag om beramming av straffesaker, slik at disse sakene ikke ble behandlet som normalt av Høyesterett. Streiken pågikk fra november 2021 til juni 2022.

Som følge av streiken som ble påbegynt mot slutten av 2021, inngikk Justisdepartementet og Advokatforeningen en avtale om nedsettelse av et uavhengig salærråd i juni 2022. Rådets oppgave skulle være å fremlegge faglig funderte anbefalinger til nivå for salærsats på bakgrunn av skriftlige innspill fra Advokatforeningen og Justisdepartementet. Den første oppnevningen av salærrådets medlemmer i september 2022 bestod av høyesterettsdommer Arne Ringnes, lagdommer Per Jordal og samfunnsøkonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Flere streikeaksjoner fant sted etter den første avtalen mellom departementet og advokatenes fagforening ble inngått, ettersom fagforeningen ikke var tilfreds med Justisdepartementets oppfyllelse av avtalen.

I 2024 ble det igjen gjennomført nye advokatstreiker. Blant annet ble bistandsarbeidet i barnehusene og politiets mulighet til å gjennomføre kommunikasjonskontroll rammet, ettersom dette var advokatarbeid med finansiering gjennom salærsatsen.

I etterkant av streiken i 2024 ble det inngått en tilleggsavtale mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet. Denne oppnådde flere ting, foruten at det ble gjort konkrete økninger i salærsatsen. Avtalen fredet Salærrådet og understreket regjeringens vilje til å fortsette å øke bevilgningene for å være i tråd med rådets anbefalinger. Samtidig forpliktet Justisdepartementet ved justisminster Mehl å endre salærforskriften slik at årlige prisreguleringer skulle være en del av forskriften fra mai 2025. Videre ble det fastslått at et større utredningsarbeid ville settes i gang av departementet for å vurdere både salærordningen og regelverket for denne gjennom en NOU.

• salær
• advokatforskriften
• streik
• fri rettshjelp

• Lovdata: salærforskriften
• Lovdata: stykkprisforskriften
• Regjeringen: Salærrådet