Et koreansk buddhistisk tempel i Buan i Sør-Korea.
Religion i Korea er hovedsakelig påvirket fra Kina, særlig gjennom buddhismen, taoismen og konfutsianismen. Konfutsianismen er en lære om samfunnet og sosiale anliggender med avgjørende betydning for oppdragelse og utdanning i både Sør-Korea og Nord-Korea. Kristne finnes også i både nord og sør, og kristendommen er i dag den mest aktive religionen i Sør-Korea.
Nord-Koreas politiske system undertrykker religioner, og noe større organisert religiøst liv finner neppe sted der.
Den gamle koreanske folkereligionen, som særlig er preget av sjamanisme, er gradvis blitt fortrengt fra det offentlige livet, men har fortsatt betydelig utbredelse i form av spådomsutøvelse og helbredelse gjennom åndeutdrivelse, utført hovedsakelig av kvinnelige sjamaner (mudang). Overordnet har den nordkoreanske politiske ideologien, blant annet gjennom personkultus, overtatt elementer fra flere religiøse retninger som i dag offisielt regnes som ikke-eksisterende.
Konfutsianismen har vært virksom i Korea så langt tilbake som det finnes skriftlige kilder og har særlig under Li-dynastiet (1392–1910) spilt en avgjørende rolle i koreansk samfunnsliv. Den har satt dype spor i familieliv og moralbegreper, blant annet gjennom undervisning ved omvandrende lærere og i landsbyskoler. Forfedrekultens regelmessige ritualer, som utføres i de fleste koreanske familier uavhengig av religiøs tilhørighet, er en arv fra konfutsianismen.
Buddhismen kom også til Korea fra Kina omtrent samtidig med konfutsianismen og spilte en svært viktig rolle, til tider som statens offisielle religion. Fra 1400-tallet ble buddhismen gradvis fortrengt av konfutsianismen. Den viktigste retningen innen buddhismen på 1500- og 1600-tallet var dhyana-skolen, det vil si «meditasjonsskolen», koreansk son, tilsvarende japansk zen.
Taoismen har i Korea i langt mindre grad enn buddhismen vært knyttet til klostre og statlige institusjoner. Organisert taoisme forsvant på 1500-tallet etter press fra konfutsianismen. Den har imidlertid spilt en viktig rolle i utviklingen av en synkretistisk religion, tong-hak (Østens lære), som oppsto mot slutten av 1800-tallet på bakgrunn av sosial og politisk uro i landet. Tong-hak-bevegelsen utløste et stort opprør i den sørøstlige delen av Korea i 1894, noe som førte til kinesisk intervensjon og krig mellom Kina og Japan.
Kristendommen fikk innpass i Korea i 1785 i romersk-katolsk form. Fra 1801 iverksatte myndighetene omfattende forfølgelser av kristne.
Katolikkene fikk først religionsfrihet på slutten av 1800-tallet, og protestantisk misjon har virket i landet siden 1884. I dag er kristendommen, i sine ulike former, den klart mest aktive religionen i Sør-Korea med om lag åtte millioner protestanter og seks millioner katolikker. Kristendommen kan i sør både ses som et uttrykk for modernisering og vestliggjøring. Noen av verdens største kirker er oppført i Sør-Korea, og disse kirkesamfunnene sender nå nesten like mange misjonærer ut i verden som USA. Offisielt finnes noen få kristne kirker i nord, men den kristne troen er trolig mer utbredt enn det som er synlig i landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.