reiselivsmedarbeider

En reiselivsmedarbeider kan jobbe mange ulike steder som for eksempel på hotell, reisebyrå, turistattraksjon, opplevelsebedrifter, flyselskap, cruiselinjer og charterselskap.

En reiselivsmedarbeider kan ha mange ulike arbeidsoppgaver ut fra hvilken type reiselivsbedrift vedkommende jobber i. Eksempler på arbeidsoppgaver er å håndtere reservasjoner, ta imot bestillinger, planlegging og gjennomføring av opplevelser og arrangementer, gi informasjon om lokale tilbud ved reisemålet, og formidle lokal kultur og historie gjerne på flere språk, organisere aktiviteter, markedsføring av ulike tilbud. Kunnskap om sikkerhet, førstehjelp og risikovurdering er nødvendig ettersom man jobber med mennesker og uønskede hendelser kan oppstå.

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

• Første året: vg1 salg, service og reiseliv.
• Andre året: vg2 salg og reiseliv.
• Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.

Opplæringen avsluttes med en fagprøve.

Med læreplanrevisjonen i 2020 ble fagutdanning som resepsjonsmedarbeider fjernet og erstattet med fagutdanning som reiselivsmedarbeider i 2020. Utdanningen tar sikte på å fremme norsk reiseliv og tar ikke for seg norske turister ut av Norge, som for eksempel charterturisme til varmere strøk.

Reiselivsmedarbeidere organiserer seg ofte i Fellesforbundet, som er en del av LO. Fellesforbundet organiserer blant annet ansatte innen hotell, restaurant og reiseliv.

Parat, som er en del av YS, organiserer også ansatte innen reiselivssektoren, spesielt de som arbeider innen fly, turisme og service.

Med industrialiseringen og økt mobilitet på 1900-tallet fikk vi flere hoteller, transportselskaper og turistattraksjoner. Dette skapte behov for ansatte som kunne tilby service og veiledning. I takt med veksten kom også behovet for fagutdanningen.

På 1960 og 70-tallet begynte norske yrkesskoler å tilby spesifikke kurs og fagbrev innen hotell og reiseliv først og fremst for å tilføre norsk reiselivsnæring nødvendig kompetanse. Dette utviklet seg videre til å omfatte et bredere spekter av fagområder, inkludert service, kulturformidling og salg, i tråd med et stadig mer internasjonalt reiselivsmarked.

I forbindelse med revidering av læreplanverket i 2020 (Kunnskapsløftet) ble det tidligere fagbrevet i resepsjonsfaget utvidet til det nye fagbrevet i reiselivsfaget. Denne endringen ble gjort for å dekke bredere kompetanse innen reiselivsnæringen, som stadig utvikler seg og krever ansatte med en mer omfattende kunnskap og fleksibilitet.

Tidligere var det vanlig at reiselivsmedarbeideren fulgte en kundereise fra A til Å, men dette har endret seg i definisjonen av yrket etter den nye læreplanrevideringen som kom i 2020. Reiselivsmedarbeideren har fått et mer fleksibelt innhold og har fått en bredere definisjon som er mer tilpasset de ulike delene av reiselivsnæringen.

• fagarbeider
• reiseliv
• skole og utdanning i Norge
• Videregående opplæring i Norge

• utdanning.no: reiselivsmedarbeider