purim

Ifølge bibelteksten var utryddelsen av alle landets jøder planlagt av Haman, perserkongen Ahasverus’ øverste minister. Grunnen var at jøden Mordekai ikke ville knele foran Haman.

Både jødisk tradisjon, Septuaginta, (den greske oversettelsen av Tanakh), og mange forskere identifiserer Ahasverus som Xerxes 1, som regjerte cirka 486–465 fvt. Den 13. dagen i måneden adar skulle jødene i hele landet drepes og alle deres eiendeler plyndres.

Esters bok forteller om hvordan den vakre dronning Ester (som holdt sin jødiske identitet skjult), på oppfordring fra Mordekai (hennes fosterfar), hjelper sitt folk. Med fare for sitt liv gjennomfører hun en plan for hvordan hun kan få kongen til å hjelpe jødene. Hun inviterer ham til selskap to dager på rad, og mens han drikker sin vin den siste dagen, forteller hun ham om Hamans plan. Når kongen får høre om den planlagte utryddelsen, blir han sint og anklager Haman for også å ville skade Ester. Haman bli så hengt i en galge som han hadde laget for Mordekai.

Så sender kongen beskjed til sine menn i hele riket om at jødene har hans tillatelse til å forsvare seg mot angrepene med alle midler. Angrepene på rikets jøder finner sted 13. adar som planlagt, men jødene seirer over alt, ofte med assistanse fra kongens embedsmenn.

Dagen etter feirer jødene redningen, og kaller deretter dagen purim, etter loddene Haman skal ha kastet for å bestemme den nøyaktige dagen for utryddelsen. På Esters oppfordring gir kongen jødene i den persiske hovedstaden, Susa, tillatelse til å fortsette kampene også neste dag. Det er derfor purim fremdeles feires en dag senere i byer som hadde bymurer på denne tiden.

Mordekai blir nå den ledende embedsmann ved hoffet. Han sender brev til alle de jødiske samfunnene i landet med ordre om at jøder over alt, og i alle tider skulle feire purim slik Ester og Mordekai hadde bestemt.

Reglene for hvordan dagen skal feires finnes i traktaten Megilla i Talmud, som fastslår at alle jøder, både barn, kvinner og menn, er forpliktet til å høre opplesningen av Esters bok på denne gledesdagen. Hendelsene som beskrives egner seg godt for dramatisering, og det er derfor populært å lage små forestillinger i jødiske skoler og barnehager.

Det holdes en kveldsgudstjeneste i synagogen, der Esters bok leses fra en rikt utsmykket pergamentrull, som er en av de fem festrullene. Synagogene er vanligvis fulle av utkledte barn denne kvelden, og den mest populære rollen for småjenter er å være dronning Ester. Hver gang Hamans navn nevnes i teksten lager barna bråk med forskjellige ting som skrangler og lager mye lyd, mens de tramper og ler. Også mange barn som vanligvis ikke besøker synagogen, kommer dit på denne dagen. Neste formiddag leses den en gang til.

Purim regnes som en av de «mindre» helligdagene, hvilket innebærer at sabbats- og helligdagsforbudene ikke skal overholdes. Men det er vanlig å gi gaver til slekt og venner, almisser til de fattige, samt å holde et stort festmåltid. Det finnes også flere spesielle purimkaker.

Det er også vanlig å holde kostymefester for voksne og barn, samt drikke godt med vin. Rabbinsk tradisjon sier til og med at man skal drikke så mye vin at man ikke lenger er istand til å skille mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordekai». Rollebytte er også en gammel tradisjon. I de gamle jeshivane var det for eksempel vanlig at læreren byttet rolle med sine studenter denne dagen.

I staten Israel er purimdagene en flere dager lang karnevalstid, ikke minst for barna. I de store byene holdes også et karnevalsopptog, kalt adlayada.

At hendelsene som beskrives i Esters bok virkelig har funnet sted er ikke bekreftet gjennom moderne forskning. Teksten dateres i dag gjerne til 300-tallet fvt. I den iranske byen Hamadan (oldtidens Ekbatana) finnes imidlertid et mausoleum med to sarkofager hvor Ester og Mordekai ifølge tradisjonen skal være gravlagt. Mausoleet er antakelig bygd på 1100-tallet evt., men om Ester og Mordekai faktisk ligger gravlagt der, har aldri blitt verifisert. Stedet er likevel et pilegrimsmål for både jøder og kristne i Iran.

Uavhengig av hvorvidt hendelsene som beskrives i Esters bok er historiske hendelser, så fungerer feiringen av purim som en påminnelse om at det er mulig å befri seg fra undertrykkelse og overgrep i diasporaen. Dette er derfor en fest som feires av jøder fra alle retninger, og også av mange som ikke ellers praktiserer jødiske skikker.

Tidligere var det gjerne Mordekai som fikk den største æren for å ha reddet jødene. I mange miljøer har dette endret seg, og Ester trer mer frem som den som utsetter seg for direkte livsfare ved å ta initiativ til å få kongen i tale. Ved det persiske hoff hadde ingen, heller ikke dronningen, lov til å oppsøke kongen uten invitasjon. Men også kongens tidligere kone, den vakre Vashti, har fått oppreisning. Hun ble fordrevet fra hoffet fordi hun nektet å adlyde kongen da han ville vise henne frem for deltakerne i hans muntre drikkelag. Esters bok har derfor to viktige kvinneskikkelser.

Mens det å kle seg ut som Ester under purim alltid har vært populært, er det nå også noen som vil være den vakre og modige Vashti.

Esters bok beskrives ofte som en tidlig jødisk novelle, siden den inneholder mange typiske eventyrmotiver; som den mektige, men manøvrerbare kongen, den ulydige og den lydige dronningen, livet i kongens harem, skurken som får sin straff og helten som blir kongens fortrolige. Guds navn eller direkte inngripen nevnes ikke i den hebraiske teksten.

Som alltid har jødisk fortellertradisjon (aggada, midrash) utviklet mange flere detaljer rundt hendelsene enn dem vi finner i selve bibelteksten, slik også Esters bok i Septuaginta illustrerer.

Festen har også en del fellestrekk med gamle babylonske fester, spesielt fester til ære for den store gudinnen Inanna/Ishtar. Navnene Ester og Mordekai kan ha tilknytning til de babylonske gudenavnene Ishtar og Marduk.

• den jødiske kalender
• Ester – bibelsk skikkelse
• Persia
• Inanna
• Xerxes 1