Pulsar er en raskt roterende nøytronstjerne som sett fra Jorden ser ut til å sende ut stråling i svært korte glimt (pulser).
pulsar
Illustrasjon som viser fyrtårn-effekten til en roterende pulsar.
Beskrivelse
I sentrum av Krabbetåken ligger en pulsar med like mye masse som Sola presset sammen til et område på størrelse med en liten by. Pulsaren roterer omtrent 30 ganger i sekunder. Dette bildet er et sammensatt bilde tatt av fem ulike teleskoper.
NASA, ESA, NRAO/AUI/NSF and G. Dubner (University of Buenos Aires).
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Strålingsmekanismen til pulsarer er ikke kjent i detalj, men man ser for seg at pulsaren sender ut stråling kontinuerlig i to bunter av stråling som strømmer ut fra pulsarens magnetiske poler. Pulsarer har et sterkt magnetfelt på rundt 108 tesla. En pulsar med ekstra sterkt magnetfelt kalles en magnetar.
Fordi den magnetiske polaksen danner en vinkel med pulsarens rotasjonsakse, vil strålebuntene feie rundt himmelen med samme periode som stjernens rotasjon. Dersom Jorden tilfeldigvis ligger slik til at en strålebunt feier over den, vil stråling kunne observeres i et kort øyeblikk hver gang strålebunten feier over oss. En analog til dette er blink fra et fyrtårn.
Pulsperioden er lik stjernens rotasjonsperiode. Perioden til pulsene er meget konstante og ligger oftest i området 0,03–3 sekunder. Det er bare nøytronstjerner som kan ha så rask rotasjon. Man har også observert at perioden vanligvis øker litt med tiden. Dette skulle man forvente fordi rotasjonen etter hvert vil kunne bremses noe ned.
Stråling
Illustrasjon av en pulsar. Energiske stråler (lilla) sendes ut fra pulsarens magnetiske poler. De blå linjene representerer magnetfeltet rundt pulsaren.
Intensiteten til de enkelte pulsene kan variere sterkt. Lyspulsene består som regel av radiostråling. I et par tilfeller har man også kunnet påvise pulser i synlig lys. Noen pulsarer kan en sjelden gang ha kraftige utbrudd av gammastråling.
En av de mest kjente pulsarene ligger i sentrum av Krabbetåken, som er restene av en supernovaeksplosjon. Strålingen er ikke termisk stråling som fra vanlige stjerner, men synkrotronstråling, og strålingen er derfor alltid polarisert.
Observasjoner
Den første pulsaren ble oppdaget av Jocelyn Bell Burnell ved Cambridge universitets radioobservatorium i 1967. Nå kjenner astronomene til over 2000 pulsarer. Det er antatt at det eksisterer rundt 100 000 pulsarer i Melkeveigalaksen.
Den raskeste pulsaren roterer 642 ganger i sekundet rundt sin egen akse.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.