Politiloven er en norsk lov som regulerer politiets arbeid. Loven fastslår blant annet politiets oppgaver samt reglene for politiets inngrep og maktanvendelse.
Loven erstattet den tidligere politiloven av 13. mars 1936. Før denne loven hadde man en blanding av kommunal og statlig politiordning. Politiloven 1995 er endret en rekke ganger siden vedtakelsen.
I kapittel I fastslås det at staten skal sørge for den polititjenesten som samfunnet har behov for. Politiets oppgaver beskrives nærmere, og det fastsettes at loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmede stater.
Kapittel II gir en rekke regler om utførelsen av polititjenesten. Blant annet gir loven hjemmel for at borgerne har plikt til å følge politiets pålegg. Av § 6 følger det at politiet ikke skal ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller forgjeves har vært forsøkt. Politiet kan utøve makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste.
Når tjenestehandlingen berører eller skjer overfor eller i nærvær av et barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn (se også Grunnloven § 104).
Kapittel II a gir regler om fiktiv identitet, mens kapittel III gir regler om politiets organisasjon. Politiets sikkerhetstjeneste er regulert i kapittel III a.
Kapittel IV gir regler om politiets administrasjon og personale. Blant annet fastsettes det at politiet kan kreve fremlagt uttømmende og utvidet politiattest ved ansettelse. Det samme kan kreves av personer som skal utføre arbeid eller tjeneste for politiet eller for en tjenesteleverandør for politiet.
Kapittel IVa gir regler for Politihøgskolen, som er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet. Høgskolen er med noen særregler regulert av universitets- og høyskoleloven.
Kapittel V gir forskjellige bestemmelser, blant annet om politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer, forbud mot privat rettshåndhevelse og om bistand fra Forsvaret. I § 30 gis det hjemmel for straff av bot eller fengsel i inntil 3 måneder for nærmere oppregnede brudd på plikter etter politiloven.
Ragnar L. Auglend og Henry John Mæland, Politirett, Gyldendal 2016
Tor-Geir Myhrer, Politiloven, Universitetsforlaget 2022
Kai Spurkland, Politiloven, Karnov lovkommentarer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.