opus

Når verker katalogiseres med opusnummer, får hvert verk et nummer: opus 1, opus 2 og så videre. Vanligvis er nummereringen kronologisk. Det kan være etter når verket ble komponert eller når det ble publisert. I angivelser av opusnummer brukes ofte forkortelsen, op.

Flere musikkstykker kan være samlet under ett opusnummer. Da brukes et tall i tillegg til opusnummeret for å angi det enkelte stykket. Clara Schumanns opus 23 består for eksempel av seks lieder (sanger), som angis op. 23 nr. 1, op. 23 nr. 2 og så videre.

Bruken av opusnummer oppstod tidlig på 1600-tallet, men langt fra alle komponister har nummerert verkene sine. Den første som gjennomførte opusnummerering på en pålitelig måte, var Beethoven. Grieg brukte opusnummer bare på verk han regnet som kunstnerisk verdifulle og som han ville vedkjenne seg. En rekke unummererte verker har i ettertid fått betegnelsen EG. Et verk som er publisert etter komponistens død, kan betegnes som op. posth. (posthumt). Undertiden brukes opus eller det franske oeuvre som betegnelse på en komponists samlede produksjon. Opus magnum (det store verket) kan betegne et særskilt stort og viktig verk.

Innenfor musikkvitenskapen er det utviklet nye systemer for å katalogisere musikkverker. Johann Sebastian Bachs verker er nummerert i katalogen Bach-Werke-Verzeichnis («Bach-verk-fortegnelse»), forkortet BWV. Den er ordnet etter sjangre, ikke kronologisk. Mozarts verker er nummerert i katalogen Köchel-Verzeichnis («Köchel-fortegnelse»), forkortet K eller KV. Den er kronologisk. Navnet er etter musikkviteren Ludwig von Köchel.

• opus – byggeteknikk
• klassisk musikk
• musikk