oppsigelse – arbeid – Store norske leksikon

Oppsigelse vil i arbeidsretten si at enten arbeidsgiver eller arbeidstaker ensidig erklærer at arbeidstakeren skal slutte i jobben.

Arbeidstakere i Norge har et generelt vern mot usaklig oppsigelse i arbeidsmiljøloven. En arbeidstaker kan ikke sies opp uten at oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.

Når en arbeidstaker sier opp eller blir sagt opp, går det en viss tid fra oppsigelsen til vedkommende slutter. Denne tiden kalles oppsigelsestid og varierer med hvor lenge hen har vært ansatt, se nedenfor. Arbeidstakeren har arbeidsplikt i oppsigelsestiden med mindre arbeidsgiveren og arbeidstakeren blir enige om at vedkommende kan slutte før.

Hvis en arbeidstaker må slutte straks på grunn av grovt pliktbrudd, er det ikke oppsigelse, men avskjed.

Oppsigelse av arbeidsavtale er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 15, som gjelder forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i privat og kommunal sektor, men ikke for skipsfarten. Spesielle regler for sjøfolk og for statsansatte følger av henholdsvis skipsarbeidsloven og statsansatteloven.

Når arbeidstaker sier opp selv

Hvis arbeidstakeren selv sier opp sin stilling, skal oppsigelse gis skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15-4). Hovedregelen er én måneds oppsigelsesfrist (§ 15-3), men for arbeidstakere som har vært ansatt i minst fem år sammenhengende i samme virksomhet, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på minst to måneder, og hvis arbeidstakeren har vært ansatt i minst ti år sammenhengende i samme virksomhet, er den gjensidige oppsigelsesfristen minst tre måneder.

Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale.

Det kan ikke avtales at oppsigelsesfristen skal være lengre ved oppsigelse fra arbeidstakers side enn fra arbeidsgivers side.

Når arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren

Det oppstår sjelden konflikter når arbeidstakeren sier opp selv. Når det er arbeidsgiver som sier opp arbeidstaker, kommer det derimot ofte til tvist.

Før arbeidsgiver treffer beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet drøftes med arbeidstakeren og med arbeidstakerens tillitsvalgte, så langt det er praktisk mulig. Dette gjelder likevel ikke dersom arbeidstakeren selv ikke ønsker det (arbeidsmiljøloven § 15-1). Unnlatt drøftelse medfører ikke i seg selv at oppsigelsen er ugyldig, men betraktes som en saksbehandlingsfeil. Avhengig av omstendighetene vil dette kunne tale i arbeidsgivers disfavør i tilfelle saken går til retten.

Oppsigelsesfristen er vanligvis én måned, også når det er arbeidsgiver som går til oppsigelse (§ 15-3), og fristen regnes fra og med første dag i måneden etter at oppsigelse fant sted. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver er imidlertid oppsigelsesfristen lengre overfor arbeidstakere med lang tids ansettelse (mer enn fem år), avhengig av arbeidstakerens alder (over 50 år). Hvis det er avtalt prøvetid, gjelder 14 dagers oppsigelsesfrist i prøvetiden. I tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler kan det ofte være avtalt lengre oppsigelsestid.

Hvis uforutsette hendelser gjør det nødvendig å innstille driften helt eller delvis, og de ansatte derfor sies opp, kan oppsigelsesfristen settes ned til 14 dager regnet fra hendelsen (arbeidsmiljøloven § 15-3 (10)). Ofte vil imidlertid permittering være aktuelt i slike tilfeller.

For statsansatte følger det av statsansatteloven § 22 at dersom arbeidsgiveren sier opp den ansatte, er oppsigelsesfristen én måned dersom vedkommende har vært ansatt i ett år eller mindre. Hvis vedkommende har vært ansatt i mer enn ett år, er oppsigelsesfristen tre måneder, men oppsigelsesfristen er seks måneder hvis vedkommende har vært ansatt i mer enn to år.

Masseoppsigelser

Masseoppsigelser er oppsigelser som arbeidsgiver foretar av minst ti arbeidstakere i løpet av 30 dager, uten at oppsigelsene er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold. Andre former for opphør av arbeidskontrakter som ikke er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold, skal tas med i beregningen såfremt minst fem sies opp. Hvis for eksempel fem arbeidstakere sies opp, og de førtidspensjoneres innenfor en periode på 30 dager, kommer reglene om masseoppsigelser til anvendelse.

Ved masseoppsigelser gjelder særlige krav om informasjon og drøfting (§ 15-2), fastsatt på bakgrunn av EU-direktiv nr. 98/59/EF. En arbeidsgiver som vurderer å gå til masseoppsigelser, skal innlede drøftinger med de tillitsvalgte så tidlig som mulig. Siktemålet er å unngå masseoppsigelser eller redusere det antall som må sies opp. Uheldige sider ved oppsigelsene skal søkes redusert, og omplassering, omskolering eller andre tiltak skal drøftes. De tillitsvalgte, som kan gjøre bruk av sakkyndige, skal ha en rekke opplysninger skriftlig, blant annet grunnene til eventuelle oppsigelser, antall arbeidstakere som kan bli sagt opp, hvilke arbeidsgrupper de tilhører, og det antall arbeidstakere som normalt er ansatt. Disse opplysningene skal de tillitsvalgte ha tidligst mulig, og senest samtidig med at de innkalles til drøftinger med arbeidsgiver. Tilsvarende opplysninger skal gis i melding til Arbeids- og velferdsetaten.

Planlagte masseoppsigelser får tidligst virkning 30 dager etter at Arbeids- og velferdsetaten er underrettet. Dette bidrar til å sikre at de tillitsvalgte faktisk får de fastsatte opplysninger, og at reelle drøftinger finner sted.

Formkrav

Oppsigelse skal gis skriftlig. Hvis det er arbeidsgiver som går til oppsigelse, skal oppsigelsen inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til å kreve forhandling og reise søksmål, om retten til å fortsette i stillingen, og om de fristene som gjelder for dette, og videre om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist (arbeidsmiljøloven § 15-4). Dersom oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold, skal det også opplyses om fortrinnsrett til ny ansettelse.

Dersom oppsigelsen ikke fyller disse kravene, og arbeidstaker anlegger sak innen fire måneder etter at oppsigelsen fant sted, skal oppsigelsen som hovedregel kjennes ugyldig, og arbeidstaker kan kreve erstatning (§ 15-5). Formuriktig oppsigelse, altså at den ikke gjøres skriftlig, medfører at det ikke gjelder noen søksmålsfrist (§ 17-4).

Arbeidsgivers oppsigelse skal leveres arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev. Oppsigelsen ansees for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstakeren. Arbeidsgiver skal oppgi de omstendighetene som påberopes som grunn for oppsigelsen, dersom arbeidstakeren krever det. Opplysningene kan kreves skriftlig (§ 15-4).

Oppsigelsesvern

Oppsigelsesvern – generelt

Arbeidstakere har et generelt vern mot usaklig oppsigelse. En arbeidstaker kan ikke sies opp uten at oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Hvis oppsigelsen skyldes driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har annet passende arbeid å tilby.

Som utgangspunkt er det heller ikke saklig grunn for oppsigelse at deler av virksomhetens drift settes ut på oppdrag til selvstendige oppdragstakere (§ 15-7). Dessuten er overdragelse av virksomhet fra én arbeidsgiver til en annen i seg selv ikke saklig oppsigelsesgrunn (§ 16-4).

Arbeidsforholdet kan bringes til opphør uten annen begrunnelse når arbeidstakeren fyller 72 år. Denne grensen ble hevet fra 70 år ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2015 (arbeidsmiljøloven § 15-13a). Lavere generell aldersgrense, men ikke under 70 år, kan fastsettes dersom grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, den praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Enkelte yrkesgrupper har en spesiell aldersgrense som er enda lavere.

Oppsigelsesvern og retten til å fortsette i stillingen

Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at en oppsigelse er usaklig, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Fristen for å kreve forhandlinger er to uker fra oppsigelsen fant sted (arbeidsmiljøloven § 17-3). Arbeidstaker har rett til å fortsette i stillingen så lenge forhandlinger pågår, og har også rett til å fortsette i stillingen dersom sak mot arbeidsgiveren blir reist i tide (arbeidsmiljøloven § 15-11). Dette gjelder likevel ikke dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under behandlingen av saken. Retten til å fortsette i stillingen gjelder ikke for prøvetidsansatte og heller ikke for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Fristen for å anlegge sak er åtte uker (arbeidsmiljøloven § 17-4), regnet fra forhandlingenes avslutning. Fristene for å kreve forhandlinger og for å reise søksmål forlenges ved sykdom (egen sykdom, barns eller barnepassers sykdom), pleie av nære pårørende, svangerskap, foreldrepermisjon, militærtjeneste med videre (arbeidsmiljøloven § 17-5).

Oppsigelsesvern ved prøvetid

For en ansatt i prøvetid må arbeidsgivers oppsigelse være begrunnet i den ansattes tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet (arbeidsmiljøloven § 15-6). Terskelen for å si opp en prøvetidsansatt er på disse punktene noe lavere enn ved oppsigelse av andre ansatte. For øvrig er reglene de samme for prøvetidsansatte som for andre.

Oppsigelsesvern ved sykdom, svangerskap, etter fødsel eller adopsjon, og ved militærtjeneste med videre

Arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke sies opp på grunn av dette i de første tolv måneder (arbeidsmiljøloven § 15-8), men kan eventuelt sies opp på annet grunnlag. Gravid arbeidstaker kan ikke sies opp på grunn av at hun skal ha barn, og under permisjonstiden (svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon eller foreldrepermisjon) kan oppsigelse ikke skje med virkning i fraværsperioden. Dette gjelder i inntil ett år, men for foreldrepermisjon også ut over ettårsbegrensningen (arbeidsmiljøloven § 15-9). Likedan kan arbeidstaker ikke sies opp på grunn av permisjon i forbindelse med militærtjeneste med videre (arbeidsmiljøloven § 15-10).

Midlertidig ansettelse

Er det inngått arbeidsavtale for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art, opphører arbeidsforholdet av seg selv når den fastsatte tiden er utløpt eller arbeidet er avsluttet, med mindre annet er avtalt eller tariffestet. Bestemmelsene om oppsigelse får derfor ikke anvendelse.

Arbeidstaker som har vært ansatt midlertidig i mer enn ett år, har imidlertid krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest én måned før fratredelsestidspunktet. Arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn tre, respektive fire år (alt etter hvilken regel om midlertidig ansettelse vedkommende kommer inn under), skal anses som fast ansatt, slik at reglene om oppsigelse fra fast stilling kommer til anvendelse (arbeidsmiljøloven § 14-9 (5)).

Avskjed

Avskjed (arbeidsmiljøloven § 15-14) skiller seg fra oppsigelse ved at arbeidstaker må slutte straks på grunn av grovt pliktbrudd. Reglene om oppsigelsesfrist, og om retten til å fortsette i stilling mens eventuell rettssak pågår, får ikke anvendelse.

Les mer om avskjed

Særlovgivning

Oppsigelse etter skipsarbeidsloven

Skipsarbeidsloven gjelder arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på norske skip. Oppsigelse omhandles i lovens kapittel 5. Reglene er i stor grad de samme som i arbeidsmiljøloven, men det er noen særbestemmelser. Blant annet er det en regel om at arbeidsgiver kan gå til oppsigelse med én måneds varsel (tre måneder hvis arbeidstakeren er skipsfører) når arbeidsforholdet må avsluttes på grunn av at skipet er gått tapt i en sjøulykke og er umulig å reparere. Det er også en bestemmelse i lovens § 5-6 om at registrering av et skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) alltid gir saklig grunn til oppsigelse dersom arbeidsgiver ikke har annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren.

Oppsigelse av statsansatte

Reglene om oppsigelse av statsansatte følger av statsansatteloven og skiller seg noe fra arbeidsmiljølovens regler.

Ifølge lovens § 19 kan statsansatte sies opp hvis det er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Dette kan være bevilgningskutt, omstilling som fører til at stillinger bortfaller, flytting av virksomheten der den ansatte ikke ønsker å følge med, eller bortfall av ekstern finansiering.

Oppsigelse på grunn av den statsansattes forhold kan etter § 20 skje når vedkommende ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom, eller ikke lenger har de formelle eller reelle kvalifikasjoner for stillingen, eller ved uskikkethet på grunn av vedvarende mangelfull utførelse av arbeidet, eller ved gjentatte krenkelser av tjenesteplikter. Det er egne regler om oppsigelsesfrister i § 22. Arbeidsmiljølovens vern mot oppsigelse ved sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon samt militærtjeneste gjelder også for statsansatte (statsansatteloven § 21).

Oppsigelsesfristen når arbeidstakeren sier opp selv, er én måned hvis vedkommende har vært ansatt i ett år eller mindre. Dette gjelder også prøvetidsansatte. Oppsigelsesfristen er tre måneder hvis ansettelsestiden er mer enn ett år. Disse fristene gjelder også når arbeidsgiver går til oppsigelse. Hvis ansettelsestiden er mer enn to år, gjelder det en oppsigelsesfrist på seks måneder hvis arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker. Denne seksmånedersfristen gjelder derimot ikke hvis arbeidstakeren selv går til oppsigelse. Fristene fremgår av statsansatteloven § 22.

Oppsigelse rettslig sett

En oppsigelse er en ensidig meddelelse (påbud) til den annen part i arbeidsforholdet om at partenes rettsforhold skal opphøre ved utløpet av oppsigelsesfristen. Oppsigelse kan ikke tilbakekalles ensidig etter at mottakeren er blitt kjent med meddelelsen, hvis ikke helt spesielle omstendigheter foreligger, se avtale (avtaleloven §§ 7 og 39).

En oppsigelse etter statsansatteloven er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

5. mars 2015 skrev Gry Kristiansen

Hei! Jeg forsøker å finne ut av om arbeidstaker selv kan si opp under foreldrepermisjon? Kan jeg få hjelp til å få klarhet i dette? Mvh Gry Kristiansen

25. mars 2015 skrev Jon Gisle

Det skulle være kurant. Mvh Jon Gisle

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Arbeidsrett

Jon Gisle

Advokat