mestring

Mestring har ulik funksjon i ulike livsfaser og livssituasjoner og opplevelser av mestring er viktig for læring og utvikling i alle aldre. Særlig hos barn er det å oppleve mestring og/eller mangel på mestring viktige faktorer i utviklingen av selvopplevelse, identitet og opplevelse av selvstendighet (autonomi).

Mestring er også forbundet med et ønske om å innfri egne eller andres forventninger. Det kan oppleves gjennom positive resultater på konkrete oppgaver hvor man tar i bruk egen kompetanse eller ferdigheter. Det kan for eksempel være gjennom å lære noe nytt, bestå en eksamen, delta i en konkurranse eller løse en konflikt.

Mestring kreves også for å håndtere små og store endringer eller utfordringer i livet som kan gi et indre stress. Eksempler på dette er det å flytte, etablere seg, få barn, vedvarende jobbstress, samlivsbrudd, alvorlig sykdom eller dødsfall.

Mestringsstrategier og forsvarsmekanismer er to begreper som ligner og som ofte brukes om hverandre, men som kommer fra ulike fagtradisjoner. Mestringsstrategier er som regel bevisste måter å løse oppgaver på, eller måter å tolerere eller redusere indre stress. Forsvarsmekanismer er primært ubevisste beskyttelsesstrategier som fortrengning, benektelse eller undertrykking. Dette brukes for å holde ubehagelige følelser eller minner unna. I psykodynamisk tenkning og klinisk praksis brukes forsvarsstrategier i forbindelse med psykopatologi, noe mestring vanligvis ikke er forbundet med.

Viktige bidragsytere til ulike teorier om mestring er blant andre Albert Bandura, Aaron Antonovsky, Richard Lazarus og Susan Folkman. Eksempelvis utarbeidet de amerikanske psykologene Folkman og Lazarus i 1984 en teori der de skiller mellom problemfokusert og emosjonsfokusert mestring (PFM og EFM).

Ifølge denne teorien vil alt som oppfattes som truende, utfordrende eller skadelig, og som overgår personens ressurser, kalles en stressor. En stressor vil gi et indre stress hos den som opplever den. Mestringsstrategier brukes for å håndtere slike stressorer. En hensiktsmessig håndtering av en stressor vil gi en positiv mestringsopplevelse som vil dempe indre stressaktivering og fremme positive følelser, mens en uhensiktsmessig håndtering kan skape ytterligere indre stress og negative følelser.

En persons valg av mestringsstrategi avhenger av personlighetsmessige kvaliteter og de omstendighetene eller omgivelsene personen befinner seg i. Personens valg avhenger også av type stressor, eksempelvis om den oppfattes som kortvarig eller langvarig, personens opplevelse av kontroll i situasjonen og tilgang til nødvendige ressurser.

For eksempel vil mennesker som får en kreftdiagnose håndtere dette svært ulikt med tanke på alvorlighetsgrad av sykdommen, tilgangen til effektiv behandling og personens opplevelse av å kunne påvirke sykdomsforløpet.

Det er stor variasjon i hvilke mestringsstrategier mennesker benytter seg av. Meningsfokusert mestring er et perspektiv som prøver å forklare denne variasjonen. Intensiteten av en stressreaksjon blir påvirket av hvilke attribusjoner individet gjør; det vil si hvilken mening som tillegges en hendelse eller stressor. Meningsfokusert mestring avhenger både av individets personlighet og personlige verdier, mål og holdninger (beliefs), samt forhold i omgivelsene som krav, forventninger og hvilke ressurser eller midler individet har til rådighet. Det er dermed selve fortolkningen av hvor stressende en hendelse er heller enn selve hendelsen i seg selv som avgjør hvordan individet mestrer situasjonen.

En person kan også gå aktivt inn for å endre måten å tenke på når personen står ovenfor en oppgave eller utfordring gjennom en positiv omformulering av en stressor. Dette kan være gjennom å justere på mål eller endre verdier, eksempelvis ved en oppsigelse eller bytte av jobb, ved en skilsmisse, ved å ikke komme inn på et studium eller å ikke lykkes i en konkurranse. Meningsfokusert mestring innebærer også å tillegge mening til en stressor som oppleves overveldende negativ eller ukontrollerbar, som å få en dødelig sykdom eller miste en nær person.

Mestringsstil er også avhengig av personens selvopplevelse og opplevelsen av indre plassering av kontroll: «Jeg har styrke og ressurser til å klare dette» i motsetning til ytre plassering av kontroll: «Jeg er helt maktesløs og prisgitt ytre omstendigheter». Betegnelsen locus of control ble utviklet av personlighetspsykologen Julian Rotter i 1954 og omhandler hvorvidt et individ opplever å ha kontroll eller innflytelse over eget liv. En mestringsstil som innebærer en indre plassering av kontroll som årsaken til et positivt utfall, selv der denne kan være overdreven, er forbundet med en bedre fysisk og psykisk helse.

Ulike mestringsstrategier kan påvirker helsen og livskvaliteten ulikt. En rekke studier har også vist en sammenheng mellom grad av mestringstro og helserettet adferd.

Mestringsstrategier er ofte gunstige når det gjelder problemløsning og det å redusere indre stress. Men de kan også være ugunstige eller skadelige ved å gi et økt indre stress og bidra til at problemet vedvarer. Dette kan typisk være grubling om ting i fortiden eller bekymringstanker knyttet til fremtidige hendelser.

Noen mestringsstrategier kan være gunstige og gi en lindring på kort sikt, men er mindre hensiktsmessige på lang sikt, som for eksempel unngåelse eller distansering. Andre uhensiktsmessige mestringsstrategier som kan være skadelig for fysisk og mental helse kan være selvkritikk, inntak av rusmidler eller vanedannende medikamenter, overspising eller sulting, søvndeprivasjon, sosial tilbaketrekning, selvskading eller selvmordsadferd.

Hensiktsmessige mestringsstrategier som er forbundet med stressmestring og god psykisk helse er blant annet å søke sosial støtte, finne en god balanse mellom aktivitet og hvile samt holde på med aktiviteter som oppleves som meningsfulle og gir mentalt påfyll.

• attribusjon
• Albert Bandura
• forsvarsmekanismer
• følelser
• læring
• stress

• Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse: Om begrepet mestring.

• Antonovsky, Aaron (2002). Unraveling the mystery of health: How people manage stress and stay well. In The health psychology reader (sidene 127–139). SAGE Publications Ltd.
• Bandura, Albert (1997). Self-efficacy: The exercise of control. Macmillan.
• Biggs, Amanda; Brough, Paula; Drummond, Suzie (2017). Lazarus and Folkman's psychological stress and coping theory. The handbook of stress and health: A guide to research and practice, sidene 349–364.
• Folkman, Susan (1984). Personal control and stress and coping processes: A theoretical analysis. Journal of Personality and Social Psychology, 46(4), 839–852.
• Folkman, Susan; Lazarus, Richard S.; Gruen, Rand J.; DeLongis, Anita (1986). Appraisal, coping, health status, and psychological symptoms. Journal of personality and social psychology, 50(3), 571.
• Folkman, Susan og Moskowitz, Judith Tedlie (2004). Coping: Pitfalls and promise. Annual Review of Psychology, 55, 745–774. doi: 10.1146/annurev.psych.55.090902.141456
• Folkman, Susan og Lazarus, Richard S. (1984). Stress, Appraisal, and Coping. New York: Springer.
• Folkman, Susan og Lazarus, Richard S. (1991). The concept of coping. In Stress and coping: An anthology (189–206). Columbia University Press.
• Schwarzer, Ralf (2000). Manage stress at work through preventive and proactive coping, i Edwin A. Locke (Ed.): The Blackwell Handbook of Principles of Organizational Behavior (342–355). Oxford: Blackwell.
• Schwarzer, Ralf og Knoll, Nina (2003). Positive coping: Mastering demands and searching for meaning, i Shane J. Lopez og Charles Richard Snyder (Eds.), Positive Psychological Assessment: A Handbook of Models and Measures (393–409). Washington, DC: American Psychological Association.