Grete Waitz vinner New York Marathon i 1982. Hun ble legendarisk i New York etter at hun vant løpet en rekke ganger.
/AP/NTB.
Det arrangeres maratonløp i en rekke norske byer, blant annet Tromsø, Bergen, Stavanger, Oslo, Trondheim og Drammen.
Av /NTB scanpix.

Maraton er et langdistanseløp på 42 195 meter som normalt løpes på vei eller gate. Både navnet og distansen er knyttet til historien om den greske budbringeren Feidippides, som ifølge legenden døde etter å ha løpt de omtrent 40 kilometerne fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne i 490 fvt. Maratonløp ses på som en av de mest krevende distansene både innen mosjonsløp og friidrett.

Faktaboks

Uttale

maratonløp

Maratonløp arrangeres i en rekke byer i verden, hvor både mosjonister og profesjonelle deltar. Oslo Maraton har blitt arrangert årlig siden 1981 og regnes som Norges største gateløp.

Det blir også konkurrert på halve distansen, (halvmaraton).

Kjente maratonløp

Maratonløp ble innført ved de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896, og har vært en olympisk gren for menn siden den gang. Boston Marathon er verdens eldste årlige maratonløp og har vært arrangert siden 1897. Det er også det første maratonløp hvor kvinner fikk adgang til å delta (i 1972). Maraton har vært kvinneøvelse i EM siden 1982, i VM fra 1983 og i OL siden 1984.

Foruten Boston arrangerer også mange andre byer maratonløp med stor deltakelse av løpere på alle nivåer, blant annet New York (fra 1970), Berlin (fra 1974), Chicago (fra 1977), London (fra 1981) og Rotterdam (fra 1981).

Ved siden av OL og VM, er World Marathon Majors den mest prestisjefylte tittelen for maratonløpere. Konkurransen startet i 2006 og er basert på et poengsystem hvor man får poeng ut fra plasseringen man får i hvert maratonløp i byene Tokyo, Boston, London, Berlin, Chicago og New York og vinneren er den utøveren som har flest poeng etter at alle løpene er gjennomført.

Ultraløp

Løpskonkurranser over lengre distanser enn maratonløp regnes som ultraløp. De vanligste distansene er 50 kilometer, 100 kilometer, 50 engelske mil (80,46 kilometer) og 100 engelske mil (160,93 kilometer).

Maraton i Norge

Sondre Nordstad Moen ble raskeste ikke-afrikaner i maraton gjennom tidene da han i desember 2017 vant Fukuoka Marathon i Japan med tiden 2 timer, 5 minutter og 48 sekunder.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I Norge ble norgesmesterskap (NM) i maraton arrangert i årene 1897–1901, og har så blitt arrangert hvert år siden 1950. Kvinner har deltatt siden 1983. Det arrangeres også andre store maratonløp, blant annet i Trondheim (fra 1969), Drammen (fra 1980), Oslo (fra 1981), Tromsø (Midnight Sun Marathon, siden 1990) og Bergen (fra 2012).

NM i halvmaraton har også blitt arrangert siden 1986 (åpent for kvinner fra 1987). Dette var en videreføring av NM i 25 kilometer landeveisløp som hadde eksistert siden 1947.

Norske verdensstjerner i maraton har vært Grete Waitz (vant blant annet det første VM i maraton i 1983) og Ingrid Kristiansen (holdt verdensrekorden i perioden 1985–1998). Sondre Nordstad Moen satte europeisk rekord i 2017 og ble samtidig raskeste ikke-afrikaner i maraton gjennom tidene.

Rekorder

Ingrid Kristiansen har vært en av de fremste norske utøverne gjennom alle tider. Hun holdt verdensrekorden både på 5000 meter, 10 000 meter og i maraton i perioden 1986–1993.

Av /NTB ※.

Offisielle verdensrekorder i maraton har blitt notert siden 2004. Rekorden for menn er 2 timer og 35 sekunder, og ble satt i Chicago av Kelvin Kiptum fra Kenya i 2023. For kvinner er verdensrekorden 2 timer, 9 minutter og 56 sekunder, satt av Ruth Chepngetich fra Kenya i Chicago i oktober 2024. Hun ble senere tatt i doping, men rekorden ble stående.

12. oktober 2019 løp Eliud Kipchoge distansen på 1 time, 59 minutter og 40 sekunder under løpet INEOS 1:59 Challenge i Wien, og ble dermed den første til å bryte barrieren på to timer. Løpet ble gjennomført ved hjelp av 41 fartsholdere, deriblant brødrene Ingebrigtsen, og tiden ble derfor ikke godkjent av World Athletics som offisiell verdensrekord.

I Norge

Den norske rekorden i maraton for menn er 2 timer, 5 minutter og 48 sekunder, satt av Sondre Nordstad Moen i 2017. Dette var også europeisk rekord frem til den ble slått av briten Mo Farah i 2018 med tiden 2 timer, 5 minutter og 11 sekunder.

Den norske rekorden for kvinner er 2 timer, 21 minutter og 6 sekunder, satt av Ingrid Kristiansen i London i 1985. Tiden stod som verdensrekord frem til 1998 da den ble slått av kenyanske Tegla Loroupe med tiden 2 timer, 20 minutter og 47 sekunder.

Historikk

Etter forslag fra den franske språkhistorikeren Michel Bréal ble maratonløp innført ved de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896 til minne om budbringeren Feidippides. Han løp, ifølge legenden, fra Marathon til Athen for å melde fra om athenernes seier over perserne i 490 fvt. og døde deretter.

Distansen

Distansen under OL i Athen i 1896 var 40 kilometer og ble vunnet av grekeren Spiridon Louis (1873–1940). Nåværende distanse på 42 195 meter ble første gang brukt under OL i London i 1908 da løpet gikk fra Windsor Castle til White City stadium vest i London. Løpet skulle i utgangspunktet være 25 miles (40,2 kilometer), men løypa ble gjort litt lengre slik at kongefamilien fikk starten der de ville ha den ved slottet.

Målstreken på stadion ble plassert like nedenfor kongelosjen, som gjorde at deltagerne ikke løp en hel runde på arenaen før målgang som først tenkt. Den nøyaktige lengden ble målt til 26 miles og 385 yards (42 195 meter).

Distansen fra 1908 ble først vedtatt som standardlengde i 1921. Bakgrunnen for at Det internasjonale friidrettsforbundet valgte denne lengden er ikke dokumentert, men det antas å være en hyllest til det svært dramatiske løpet i 1908, som fikk svært stor betydning for interessen for maratondistansen.

Løp og hendelser

Italieneren Dorando Pietri (1885–1942) kom først inn på stadion i OL i 1908, men falt flere ganger sammen av utmattelse og løp stadig feil vei inne på arenaen. Han hadde en god ledelse, men brukte nesten ti minutter på de siste 350 meterne. Til slutt ble han båret over mål av funksjonærer, rett foran nestemann, amerikaneren John Hayes (1886–1965). Amerikanerne var raskt ute med en protest og Pietri ble diskvalifisert for å ha mottatt hjelp. Italieneren ble imidlertid internasjonalt berømt etter løpet og interessen for maraton økte kraftig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jones, Hugh og James, Alexander (2012): Verdens maratoner. Aller forlag, Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg