Makrellterne, Sterna hirundo. Foto fra: Korshage, Rørvig, Danmark

Makrellterne er en fugl i måkefamilien. Som flertallet av verdens terner har den en grå og hvit fjærdrakt med en svart hette som dekker hodet. Den er svært lik rødnebbterna, og det kan være vanskelig å se forskjell på de to artene. Makrellterne er den vanligste ternearten langs kysten av Sør-Norge.

Faktaboks

Uttale

makrellterne

Vitenskapelig navn
Sterna hirundo
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
EN – Sterkt truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

I hekkesesongen har makrellterner et oransjerødt nebb med en svart nebbspiss.

Med en vekt på 100–135 gram er makrellterna en middels stor terne. Fjærdrakten er grå og hvit med en svart hette som strekker seg over hodet. Om sommeren er beina røde, og nebbet oransjerødt med en svart nebbspiss. Stjerten er kløftet, noe som er lett synlig når fuglen flyr.

Makrellterner kan være vanskelige å skille fra rødnebbterner. Enkelte detaljer kan imidlertid benyttes for å skille de to artene. Beina hos makrellterna er noe lengre, og i hekketiden har rødnebbterna et helrødt nebb, i motsetning til makrellternas nebb med svart spiss. Nebbet er også litt lengre og kan virke noe nedbøyd i formen. Sammenlignet med rødnebbterna har makrellterna kortere ytre stjertspyd. Hos sittende fugler vil disse derfor ikke strekke seg bak vingespissene slik de vanligvis gjør hos rødnebbterna.

Lyd

Dietten til makrellterner består hovedsakelig av små fisk.

Mange av lydene til makrellterna ligner på rødnebbternas lyder, men er hardere, mer skurrende og har et dypere toneleie. Ved hekkekoloniene er makrellterna som regel svært lydytrende.

Utbredelse

Makrellterner hekker både langs kysten og ved ferskvann i innlandet. Utbredelsen dekker store deler av Europa og Asia, samt nordøstlige deler av Nord-Amerika. Makrellterner finnes ikke i arktiske strøk, og generelt har de en langt mer sørlig hekkeutbredelse enn rødnebbterner.

Makrellterna er den vanligste ternearten langs kysten av Sør-Norge. Videre nordover i landet blir den gradvis mindre tallrik, og her overtar rødnebbterna som den vanligste ternearten. Den norske hekkebestanden har vært i kraftig tilbakegang på 2000-tallet. BirdLife Norge har estimert dagens hekkebestand til rundt 11 000 par.

Næring

Under næringssøk står makrellternene ofte stille i luften før de stupdykker ned mot vannoverflaten.

Næringen består hovedsakelig av små fisk, men krepsdyr og insekter kan også inngå i dietten. Under næringssøk står makrellterna som regel stille i luften, før den stupdykker ned mot vannoverflaten.

Forplantning

Makrellterner hekker vanligvis i kolonier som varierer i størrelse fra noen få og opptil flere tusen par. I Norge er koloniene som regel relativt små, ofte noen titalls par.

I Norge skjer egglegging i mai–juni. Reiret er en grunn grop på bakken som ofte er fôret med noen tørre strå. Makrellterner legger vanligvis 2–3 olivenbrune egg med mørke flekker. Disse ruges av begge kjønn i 22–28 dager. Ungene passes av begge foreldrene, og blir flygedyktige etter omtrent 4 uker.

Som regel gjennomfører makrellterner sin første hekkesesong når de er 4 år gamle. Eldste kjente ringmerkede fugl ble 26 år gammel.

Trekk

Makrellterner er langdistansetrekkfugler. De overvintrer hovedsakelig i tropiske og tempererte kyststrøk på den sørlige halvkule. Flertallet av de norske makrellternene overvintrer langs kysten av Vest- og Sør-Afrika.

De fleste makrellternene ankommer Norge i mai, og forlater landet i juli–september.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Aves fugler, fuglar
Orden Charadriiformes vade-, måke- og alkefugler
Familie Laridae måsefamilien, måkefamilien
Underfamilie Sterninae terner
Slekt Sterna
Art Sterna hirundo makrellterne

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Sterna hirundo
Tidligere vitenskapelig navn
Sterna hirundo hirundo
Artsdatabanken-ID
3838
GBIF-ID
9367409

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg