kvasar – Store norske leksikon

En nærliggende kvasar fotografert av Hubble-romteleskopet. I høyre del av bildet er lyset fra selve kvasaren blokkert av en koronagraf slik at det er mulig å se den omkringliggende galaksen.

Kvasar

Av NASA/ESA.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kvasar er et svært fjernt og ekstremt lyssterkt objekt i universet. En kvasar befinner seg i det sentrale området av en aktiv galakse. Den lyser så sterkt at resten av galaksen er vanskelig å observere, og en kvasar ser derfor ut som et lyspunkt uten utstrekning i et teleskop, derav navnet «kvasistellar», som betyr stjernelignende.

Faktaboks

Uttale: kvasarer
Etymologi: engelsk quasar
Også kjent som: quasi-stellar object (QSO), kvasistellart objekt, kvasistellar radiokilde

Mye tyder på at kvasarer er et resultat av at supermassive svarte hull i sentrum av en aktiv galakse fanger inn omkringliggende materie. Den enormt kraftige strålingen kommer fra materien like utenfor det svarte hullet, som varmes opp dramatisk på vei inn mot det svarte hullet. Det svarte hullet selv kan inneholde over hundre millioner ganger så mye masse som massen til Sola.

Observasjoner

Flere hundre tusen kvasarer er nå oppdaget. Astronomene skiller mellom radiosterke og radiosvake kvasarer ettersom hvor mye radiostråling de sender ut.

Den sterke rødforskyvningen til kvasarer indikerer at kvasarer er blant de fjerneste objektene vi kjenner.

Den fjerneste kvasarene som til nå er observert, er observert tilbake til en tid hvor universet var under 800 millioner år gammelt. Det vil si at lyset fra disse kvasarene har vært underveis mot oss i omtrent 13 milliarder år.

Kvasarer er også de mest energirike lyskildene i universet. De kan lyse opptil flere tusen ganger sterkere enn en vanlig galakse.

Historikk

De første kvasarene ble identifisert rundt 1960. Disse første typene kvasarer sendte ut sterk radiostråling. Kvasarene ble katalogisert samtidig som astronomer forsøkte å observere objektet også i synlig lys.

Da astronomer klarte å observere kvasarer også i synlig lys, tydet den sterke rødforskyvningen av emisjonslinjene i lysspekteret på at avstanden fra Jorden var svært stor. Tolkningen av rødforskyvningen var ikke entydig akseptert på 1960-tallet, og astronomer diskuterte hvor langt unna kvasarene egentlig var.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Universet

Unni Fuskeland

Forsker i astronomi, Ph.d., Universitetet i Oslo