Klavikord fra 1750. Ringve Museum, Trondheim.
Klavikord er et strengeinstrument som spilles med tangenter. Det regnes som det eldste kjente klaviaturinstrumentet, og var trolig i bruk allerede mot slutten av 1300-tallet.
Sammen med cembalo anses klavikordet som det mest betydningsfulle klaverinstrumentet fra 1500-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Instrumentet ble i hovedsak brukt til øving og privat musisering i hjemmet, særlig på grunn av sitt dempede lydnivå og uttrykksfulle klang.
Klavikordet har en flat, rektangulær lydkasse som enten plasseres på et bord eller står på egne bein. Klaviaturet er montert langs den ene langsiden, mens strengene er strukket enten parallelt med kassen eller diagonalt mot langsidene.
Tonene frembringes ved at små, kileformede metalltunger slår an mot strengene. Disse metalltungene er festet bakerst på tangentene, som fungerer som vektstenger. Når en tangent trykkes ned, slår metalltungen an mot strengen nedenfra. Den ene delen av strengen settes i svingninger og danner en tone, mens den andre delen dempes med en filtremse for å hindre uønsket resonans. Tonen klinger så lenge tangenten holdes nede, og dempes når den slippes opp. I de eldste instrumentene ble strengene inndelt med bånd (som på gitar), slik at én streng kunne brukes til flere toner. Fra slutten av 1700-tallet ble instrumentene konstruert med én eller to strenger per tone, noe som gjorde det enklere å spille akkorder.
Klavikordets vanlige oktavleie var 8′ (normalleiet). Noen ganger ble en tredje streng lagt til for hver tone, stemt en oktav høyere (4′), noe som ga økt lydstyrke og fyldigere klang.
På grunn av sin konstruksjon har klavikordet et generelt dempet lydnivå. Til forskjell fra andre tidlige klaviaturinstrumenter, som cembalo og orgel, kan klavikordet variere tonestyrken og nyansere klangen gjennom anslaget. Det er også mulig å tilføre vibrato mens tangenten holdes nede.
Klavikordets opprinnelse er usikker, men det antas å ha oppstått i Italia mot slutten av 1300-tallet, som en videreutvikling av monokordet. Instrumentet nevnes i et skrift fra 1404, og den tidligste kjente beskrivelsen med tegninger finnes i et manuskript av den nederlandske instrumentmakeren Henry Arnaut, datert omkring 1425. Litterære og ikonografiske kilder viser at klavikordet spredte seg til deler av Europa fra dette århundret.
Det eldste bevarte klavikordet er trolig bygget av den italienske instrumentmakeren Domenico fra Pesaro i 1543. På denne tiden hadde instrumentet et omfang på 3½ oktaver, som gradvis ble utvidet fra 1700-tallet, og de kromatiske tonene som manglet ble tilføyd.
Klavikordet var et populært instrument i hjemmet, særlig i Nord-Europa, og ble høyt verdsatt av samtidens komponister. Fra midten av 1700-tallet ble det skrevet mye musikk for instrumentet. Carl Philipp Emanuel Bach er særlig assosiert med instrumentet, både gjennom sine komposisjoner og sin innflytelsesrike avhandling om klaverspill. Også Joseph Haydns sonater regnes i stor grad som musikk for klavikord.
Omkring år 1800 ble klavikordet gradvis erstattet av hammerklaveret, som kombinerte klavikordets nyanseringsmuligheter med en kraftigere tone.
For organister som brukte klavikordet til øving, ble det utviklet varianter med pedalklaviatur. Allerede i siste del av 1500-tallet ble det bygget klavikorder med pedal, hvor de første hadde et enkelt pedalklaviatur med begrenset omfang, koblet til de dypeste manualtastene. Mot slutten av 1700-tallet ble det vanlig å plassere et selvstendig pedalinstrument under manualinstrumentet, med et omfang tilsvarende et orgelklaviatur. Enkelte instrumenter hadde tre enheter over hverandre, som et orgel med to manualer og pedal. Slike instrumenter var i bruk til etter 1800.
Som en del av studiene i tidligmusikk og historisk framføringspraksis har bygging av klavikorder igjen fått oppmerksomhet. Rekonstruksjon av historiske pedalklavikorder og orgler har vært gjenstand for forskning, blant annet for å forstå sammenhengen mellom orgelspill og øving på klavikord.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.