jordskifte – Store norske leksikon

Utskiftningskart fra 1877 over gården Liadal i Ørsta. Kartet viser teigdeling før utskiftning og nye teiggrenser (i rødt). Her resulterte skiftet ikke i utflytting; Liadalstuna eksisterer i dag som et lite klyngetun.

Liadal

Av K. D. Stafseth.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Jordskifte er virkemidler for å endre faste eiendommer, enten fysisk eller organisatorisk, for å gjøre dem mer hensiktsmessige.

Med mer hensiktsmessig menes at ved å bruke ett eller flere av virkemidlene i jordskifteloven kapittel 3 kan forholdene forbedres i det området som er omfattet av jordskiftet (jordskifteområdet). Fysisk omskaping betyr at eiendom eller bruksrett utformes på nytt, for eksempel gjennom arealbytte eller oppløsning av sameie. Organisatorisk omskaping betyr å bestemme eller endre regler for utnyttelse av eiendom eller bruksrett. Dette kan gjøres ved bruksordning eller ved etablering av lag. Slike saker, som de som er nevnt her, kalles rettsendrende saker.

Jordskifteloven gjelder alle typer av eiendom, både på landet og i byene, og den omfatter for eksempel jord- og skogbruksareal, boligeiendommer, industriområder, parkeringsplasser, brygger og hyttetomter. Jordskiftelovens formål er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og ressurser til beste for eiere, rettighetshavere og samfunn.

Årsaker

Årsakene til lite hensiktsmessige eiendoms- og bruksforhold kan variere. For eksempel kan en eiendom ha en uhensiktsmessig form eller byggingen av en ny vei kan dele en landbrukseiendom i to. I urbane strøk og fortettingsområder kan sammensatte og komplekse eiendomsforhold ofte skape problemer for utnyttelse av arealene. Jordskifteretten kan gjøre endringer dersom grenser, vegareal, rettigheter og lignende skaper hinder i forhold til aktuell utnyttelse.

Jordskifte og ekspropriasjon

Jordskifte kan oppfattes som en form for ekspropriasjon og i enkelte tilfeller kan grensedragningen være hårfin. En grunnleggende forskjell på jordskifte og ekspropriasjon er imidlertid at det i et jordskifte skal skapes mer hensiktsmessige eiendomsforhold totalt sett, mens det ved ekspropriasjon må avstås et areal eller en ressurs til et samfunnsnyttig formål. Jordskifte innebærer heller ikke en reduksjon av eiendommens verdi. Jordskifte har primært en privat- eller foretaksøkonomisk målsetting, mens ekspropriasjon skjer i samfunnets interesser.

Jordskifteretten

Jordskifteretten har en rekke virkemidler i loven de kan benytte for å endre de aktuelle eiendommene og rettighetene og under jordskifte fastsetter jordskifteretten selv hvilke virkemiddel som er best egnet til å løse de uhensiktsmessige forholdene. Der det er aktuelt vil jordskifteretten utarbeide kart, koordinater og endre eller etablere nye matrikkelenheter, samt tinglyse rettigheter.

Uklare grenser (grensefastsetting) og rettsforhold (rettsfastsetting) er også vanlig i saker for jordskifteretten. Dette kalles rettsfastsettende saker. Jordskifteretten kan fastsette grenser for eiendommer eller bruksrettigheter (til for eksempel veg eller parkering) og de kan fastsette om du har en rettighet og hva en bruks- eller eiendomsrett inneholder. Jordskifteretten kan behandle slike saker selv om det ikke er tvist mellom partene.

Saksgang

En jordskiftesak behandles i første instans av jordskifteretten. Jordskifteretten er en særdomstol som løser saker knyttet til fast eiendom.

Jordskiftedommere utdannes ved Institutt for eiendom og juss ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og ved Institutt for bygg, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.

Etter at jordskifteloven trådte i kraft i 2016 er nå anke til lagmannsretten eneste rettsmiddel. Det tosporede systemet med anke enten til jordskifteoverrett eller lagmannsrett er nå avviklet. Lagmannsrettene har nå en jordskiftelagdommer, unntatt Borgarting lagmannsrett. Ankesaker i Borgarting behandles av Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsrettens sammensetning i jordskiftesaker kan variere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

20. desember 2018 skrev Reidar Flaatten

I dette oppslaget om jordskifte står det at en del av ankene over en jordskiftesak går til jordskifteoverrett. Ved loven fra 2016 er jordskifteoverretten gått inn i lagmannsretten, slik at alle anker på jordskifte nå går til lagmannsretten. Lagmannsrettens sammensetning varierer i forhold til saken innhold.

20. desember 2018 svarte Gunnar Eriksen

Takk for dette innspillet, Reidar. Jeg skal sørge for oppdatering.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fast eiendoms rettsforhold

Gunnar Eriksen

Professor i rettsvitenskap, UiT – Norges arktiske universitet