jernlegeringer

Stål er legeringer av jern og maksimalt 2 vektprosent karbon og kan i tillegg inneholde betydelige mengder andre legeringselementer, som for eksempel rustfrie stål gjør. Innholdet av jern er alltid høyere enn av noe annet element. Stål kan smis (bare i varm tilstand hvis karboninnholdet er over 0,25 prosent), og «stål» har derfor i enkelte sammenhenger blitt brukt som en fellesbetegnelse på alle smibare legeringer av jern (med en øvre karbongrense satt til 1,7 vektprosent). Tidligere ble ordet «stål» også ofte bare brukt om herdbare jernlegeringer (stålspiker i motsetning til vanlig spiker).

Støpejern er legeringer av jern og 2–4 vektprosent karbon og i tillegg elementer som silisium, mangan, fosfor og krom. I motsetning til stål er legeringer av støpejern ikke smibare (med unntak av aduserjern).

Råjern fremstilles ved smelting og reduksjon av jernmalm og inneholder vanligvis mer enn 4 vektprosent karbon og er derfor sprøtt. Råjern benyttes til framstilling av stål og støpejern. Støperiråjern er en kvalitet som inneholder mer silisium enn vanlig råjern, og som hovedsakelig anvendes til produksjon av grått støpejern og kulegrafittjern.

Ferrolegeringer er i videste forstand alle legeringer basert på jern. Men ordet brukes i hovedsak om jernlegeringer som anvendes i metallurgiske produksjonsprosesser, først og fremst i stålverk og jernstøperier i produksjonen av stål og støpejern. Ferrolegeringene inneholder store mengder elementer som for eksempel silisium, mangan eller krom, og de benyttes til opplegering og deoksidasjon ved at de tilsettes jernsmelten når stål og støpejern framstilles. Bare et fåtall ferrolegeringer inneholder mer jern enn andre legeringselementer, for eksempel noen legeringer av ferrosilisium, ferromangan-legeringen Spiegeleisen (omtrent 15 vektprosent mangan), ferrobor og ferrofosfor.