iridium

Iridium er et kostbart metall. På grunn av sin korrosjonsbestandighet og store hardhet blir iridium brukt i legeringer, for eksempel med platina, for å øke den kjemiske bestandigheten og hardheten. Iridium har også et relativt høyt smeltepunkt, og brukes derfor i gjenstander som skal tåle høye temperaturer, gjerne som del av legeringer med andre metaller.

Iridium brukes til mange spesielle formål, blant annet i legeringer for injeksjonsnåler, dentallegeringer, gullsmedartikler, kontakter i fly- og bilmotorer, termoelementer, uttrekningsdyser for glassfibre og laboratorieartikler for bruk ved høye temperaturer. Dyre fyllepenner og urverk kan også inneholde iridium i deler som er utsatt for stor slitasje. Iridium brukes også i elektronikk.

En legering av 10 prosent iridium og 90 prosent platina ble fram til 2019 brukt i loddet som definerte måleenheten ett kilogram hos Det internasjonale byrået for mål og vekt (Bureau International des Poids et Mesures) utenfor Paris. I perioden 1889–1960 brukte man også denne legeringen i en stav som målte nøyaktig én meter.

Den radioaktive isotopen ¹⁹²Ir brukes ved radiografisk kontroll av sveisesømmer og ved kreftbehandling.

I kjemisk industri er iridium et sentralt grunnstoff som bestanddel i katalysatorer for produksjon av kjemiske stoffer. Et eksempel er cativaprosessen til British Petroleum (BP) der eddiksyre produseres fra metanol og karbonmonoksid ved hjelp av den metallorganiske forbindelsen [Ir(CO)₂I₂]^–, som er en homogen katalysator basert på iridium.

Det er ikke kjent at iridium som grunnstoff har noen miljøeffekt ut over at det er naturlig forekommende.

Man kjenner ikke til at iridium spiller noen rolle i verken menneskekroppen eller i planter, og man regner innholdet av iridium i menneskekroppen for å være lik null. Fordi det er et edelmetall som er svært korrosjonsbestandig vil det å få i seg iridium ha liten effekt; det er altså ikke giftig.

En vanlig iridiumforbindelse, iridiumklorid (IrCl₃), er moderat giftig, men siden de fleste iridiumforbindelser er uløselige i vann, vil de bevege seg uendret gjennom kroppen.

Navnet iridium kommer av det greske ordet for regnbue, iris. Grunnstoffet fikk dette navnet fordi det danner en rekke fargerike salter.

Iridium danner salter og sure vandige løsninger med mange forskjellige farger, og det er derfor det har fått dette navnet, som kommer av det greske ordet for regnbue.

I sine kjemiske forbindelser opptrer iridium for det meste med oksidasjonstall +III og +IV, men man kjenner forbindelser med formelt oksidasjonstall fra −I til +VI.

Ved oppvarming reagerer iridium også med klor og fluor. Med klor dannes, alt etter betingelsene, iridium(III)klorid, IrCl₃, eller iridium(IV)klorid, IrCl₄. Med fluor dannes hovedsakelig IrF₆ og noe IrF₅.

Iridium danner, i likhet med de andre platinametallene, et stort antall kompleksforbindelser. Eksempler på slike er dinatriumheksakloroiridiat, Na₂IrCl₆·6H₂O (svart), trinatriumheksakloroiridiat, Na₃IrCl₆·12H₂O (olivengrønt), og dikaliumheksakloroiridiat, K₂IrCl₆ (mørkerødt).

Tre isotoper av iridium er kjent, hvor kun to er stabile: ¹⁹¹Ir (37,3 prosent) og ¹⁹³Ir (62,7 prosent). Den tredje isotopen, ¹⁹²Ir, er ustabil og radioaktiv, og avgir både beta- og gammastråling.