innrykk (typografi)

Innrykk er innen typografi at deler av en tekst er rykket inn i forhold til teksten over og under. Innrykket kan gjelde et ord, én eller flere linjer, en tekstgruppe, et avsnitt eller liknende.

Innrykk av hele avsnitt på flere linjer, kan gjøres enten fra venstre eller fra høyre marg, eller fra begge samtidig.

Innrykk kan være:

• avsnittsinnrykk, innrykk fra venstre i første linje for å markere begynnelsen på et nytt avsnitt i en løpende tekst – se avsnittsmarkering,
• tekstinnrykk, innrykk av et antall tekstlinjer eller ett eller flere avsnitt, enten fra høyre eller venstre marg eller fra begge, for å skille dem ut fra resten av teksten (sitat, forklaringer, utdypinger eller liknende)
• hengende innrykk, innrykk av omløpende linjer, det vil si at alle linjer i et avsnitt etter den første rykkes inn. Brukes særlig i punktlister (som her) og nummererte eller alfabetiserte lister. Brukes også i leksika og oppslagsbøker.

Det er ingen bastante regler for størrelsen på avsnittsinnrykk. Det viktigste er at innrykket er tydelig. En gammel regel sier likevel at innrykket skal være like stort som kegelen – en skriftstørrelse på 12 punkter med en ekstra linjeavstand på 2 punkter tilsier da et innrykk på 14 punkter. Dette er en «dynamisk» regel som gjør at innrykket økes når linjeavstanden øker – jo større linjeavstand, desto større innrykk.

I tekst med løs høyrekant, særlig i smale spalter, kan det av og til være et poeng at venstrekanten er rettest mulig – som en kontrast for å støtte effekten av den løse høyrekanten. Ofte er det da tilstrekkelig med et innrykk som er omtrent halvparten så stort som et normalt innrykk, for eksempel en n-space (halvgefirt).

Tekstinnrykk fra venstre bør fortrinnsvis være like stort som avsnittsinnrykkene. Det gjelder også punktlister.