Havskilpadder.

Av /KF-arkiv ※.
Havskilpaddene kommer bare på land for å legge egg.
Grønn havskilpadde på Punalu’u-stranda på Hawaii. Sanda på denne stranda er svart.
Grønn havskilpadde
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Havskilpaddefamilien er en familie med marine reptiler som hører til gruppen skilpadder. Havskilpaddene er tilpasset et liv i havet. Lemmene er formet som luffer. De kommer bare opp på land for å legge egg.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cheloniidae

Beskrivelse

Havskilpadder kan ikke trekke hodet inn i skallet. Benpanseret er mer eller mindre redusert, med et kraftig hornpanser utenpå. Ekstremitetene er forvandlet til luffer. De forreste er svært store, de bakre betydelig mindre.

Levevis

Alle artene lever i tropiske og subtropiske hav, ofte langt fra kysten. De er fremragende svømmere og dykkere, og mange foretar lange vandringer i løpet av livssyklusen.

Formering

Havskilpaddene kommer på land bare for å legge egg, som graves ned i sanden og blir utklekket av solvarmen. Hver hunn kan legge flere hundre egg om året, gjerne fordelt på 2–4 kull med et par ukers mellomrom. Utklekkingen varer i 6–10 uker. Ungene setter kursen mot havet straks de er klekket.

Som hos andre skilpadder er det ikke kjønnskromosomer som bestemmer kjønnet til avkommet, men temperaturen. Egg som utvikler seg ved høye temperaturer, gir hunner, mens hanner klekkes fra egg som utvikles under kjøligere forhold. Dette kan føre til en skjev kjønnsfordeling ved klimaendringer, med flere hunner og færre hanner. På sikt kan dette sette bestander og arter i fare for å bli utryddet.

Arter

Havskilpaddefamilien omfatter seks arter som er fordelt på fem slekter.

Karett

Karetten, Eretmochelys imbricata, kan bli opptil én meter lang og lever av animalsk kost, først og fremst svamp. Den har vært sterkt etterstrebet fordi hornpanseret gir råstoff for «ekte skilpadde»: Ved oppheting og sammenpressing sveises de enkelte hornplatene sammen, og materialet kan så bearbeides til kammer, esker, smykker med mer. Karetten regnes i dag som kritisk truet.

Grønn havskilpadde

Grønn havskilpadde, Chelonia mydas, kan bli over én meter lang og kan oppnå en vekt på 300–400 kg. Den er planteeter som voksen. Grønn havskilpadde lever i alle varme hav, men holder seg fortrinnsvis i nærheten av kysten og i munningen av store elver. Den har blitt jaget for det velsmakende kjøttets skyld, og bestanden er blitt betydelig redusert og er i dag sårbar. Eggene blir også samlet.

Glattkarett

Glattkarett, Caretta caretta, kan bli over én meter lang og kan veie minst 450 kg. Den er stort sett altetende, og har klumpet, kort hode og kraftig hornlag på ryggskjoldet. Kjøttet er ikke så velsmakende som av den grønne havskilpadden. Glattkaretten lever i varme hav, men går lengst mot nord av alle havskilpadder. Den yngler også i Middelhavet. Et dødt eksemplar ble i 1951 funnet i Sunnfjord.

Bastardskilpadder

To arter bastardskilpadder, Lepidochelys, er betydelig mindre – bare cirka 70 centimeter lange. Disse artene er kjent for et fenomen kalt arribadas. Det innebærer at tusener av hunner samtidig kommer opp fra sjøen for å legge egg på stranden.

Australsk havskilpadde

Australsk havskilpadde Natator (Chelonia) depressa ligner på den grønne havskilpadden og finnes på nordkysten av Australia.

Evolusjonshistorie

Havskilpadder er kjent fra perioden kritt til våre dager. Av tallrike fossile slekter kan nevnes den kjempestore Archelon på nær fire meter fra øvre kritt i Nord-Amerika.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata virveldyr, ryggradsdyr
Klasse Reptilia reptiler
Orden Testudines skilpadder
Familie Cheloniidae havskilpadder

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cheloniidae
Artsdatabanken-ID
1606
GBIF-ID
9413

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg