Geografiske koordinater brukes for å gi posisjon til et sted på jordkloden. En posisjon er gitt med de sfæriske koordinatene bredde, lengde og høyde over jordsentrum. Bredde gir posisjoner i nord–sør-retning mens lengde gir posisjoner i øst–vest-retning. Bredde og lengde kan leses av på gradnettet som ofte er lagt inn på globus og noen kart.
geografiske koordinater
Geografiske koordinater gir posisjon på jordkloden.
Historisk
Geografiske koordinater, gradnettet på kula, er et meget gammelt referansesystem. Grekerne brukte det allerede om lag 500 år før vår tidsregning. Antagelig stammer det fra Anaximander, som etablerte gradnettet for å kunne referere posisjoner til bredde- og lengdegrader. Systemet besto, som i dag, av imaginære linjer ut fra polene (meridianer) og parallelt med ekvator. Meridianer kalles også lengdesirkler, siden alle er like lange og går mellom polene. Ordet meridian kommer fra det greske ordet merides som betyr midt på dagen. Igjen er det Anaximander som regnes for å være ordets opphavsmann. Han gjorde en rekke forsøk med solstråler. Blant annet plasserte han en staur vertikalt på flat bakke og observerte at solen kastet kortest skygge midt på dagen. Da gikk skyggen i en nord–sør-retning. Breddesirkler eller parallellsirkler er sirkler som er parallelle med ekvator.
Notasjon
Posisjon i gradnettet angis med grader (°), minutter (′) og sekunder (''). På engelsk kalles denne notasjonen for DMS, kort for Degrees, Minutes, Seconds. Det er 60 sekunder i et minutt og 60 minutter i en grad. Posisjoner som måles mot nord eller sør i forhold til ekvator kalles breddegrader og ligger altså innenfor intervallet 0 grader til 90 grader nord eller sør. Ekvator er null bredde. Posisjoner måles mot vest eller øst i forhold til Greenwich-meridianen, altså innenfor intervallet 0 grader til 180 grader vest eller øst. Greenwich-meridianen er nullmeridian. Øst- og vestposisjon relateres til denne. Breddegrad (latitude på engelsk) angis nord eller sør for ekvator, mens lengdegrad (longitude på engelsk) angis øst eller vest for Greenwich-meridianen.
Bredde og lengde angis ofte med de greske bokstavene φ (fi) og λ (lambda) som vist i figuren.
Å telle opp til 60 i stedet for 100 er ikke hensiktsmessig. I GIS og andre verktøy for posisjonering benyttes derfor desimalgrader der minutter og sekunder er omregnet til desimaltall. På engelsk kalles denne notasjonen for DD, kort for decimal degrees. Hvis man i Google Maps klikker på spiret til Nidarosdomen, vil man få opp DD-koordinatene (63,4268014 og 10.3967226) som en del av URL-adressen. I DMS notasjon tilsvarer dette 63° 25' 36.48504" nordlig bredde og 10° 23' 48.20136" østlig bredde.
I DD angis bredde for steder sør for ekvator med negativt fortegn mens lengde for steder vest for nullmeridianen angis med negativt fortegn.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.