fytosteroler

I planters cellemembraner bidrar fytosteroler til å regulere struktur og funksjon. Dette ligner kolesterols funksjon i dyreceller. Fytosteroler regulerer også aktiviteten til enzymer som sitter i plantecellas membran. Fytosteroler er trolig i også involvert plantens tilpasning til ulike temperaturer og immunforsvar mot patogener.

Fytosteroler forekommer naturlig i plantebaserte matvarer som er rike på fett og fiber. Vegetabilske oljer er særlig rike kilder. Også bearbeidede matvarer som margarin og majones bidrar betydelig i menneskelig kosthold. Korn, kornprodukter, nøtter og belgfrukter er andre viktige kilder, mens grønnsaker og frukt inneholder mindre mengder.

I en typisk vestlig diett er det daglige inntaket av fytosteroler estimert til 150–450 milligram.

Kilder: Normén et al. (1999) og Ostlund (2002)

Mennesker og dyr har ikke egentlig behov for plantesteroler, men de kan likevel påvirke opptak og distribusjon av andre næringsstoffer fra kostholdet. Mest anerkjent er den kolesterolsenkende effekten av fytosteroler. Et daglig inntak av 1,5–2,5 gram fytosteroler kan redusere kolesterolnivået i blodet med opptil 10 prosent. Fordi naturlige matvarer inneholder små mengder fytosteroler er det ofte nødvendig med kosttilskudd eller berikede matvarer for å oppnå denne effekten. I Norge finnes det for eksempel margarin med tilsatte fytosteroler i dagligvarebutikker.

Det oppnås ikke ytterligere kolesterolsenkende effekt ved høyere inntak enn ca to gram fytosteroler per dag. Plantesteroler og plantestanoler (en annen planteforbindelse med lignende struktur) har vist seg å ha lignende effekt på reduksjon av LDL-kolesterol hos mennesker.

Den kolesterolsenkende effekten kan være gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom inkludert åreforkalkning (aterosklerose).

Selv om fytosteroler kjemisk ligner kolesterol, er det vanskeligere for kroppen å ta opp fytosteroler. Fytosterol har med andre ord lav biotilgjengelighet. Mens kroppen tar opp 30–40 prosent av kolesterol fra kostholdet, tas bare omtrent 0,5 prosent av fytosteroler opp fra tarmen. Fytosteroler hemmer opptaket av kolesterol i tarmen ved å konkurrere med kolesterol om de samme opptaksmekanismene.

Fytosterolemi eller sitosterolemi er en sjelden, arvelig forstyrrelse av fettstoffskiftet som skyldes en defekt i opptak av fytosteroler fra tarmen, som gjør at tarmen absorberer nesten alle fytosteroler som spises tas opp fra tarmen til blodet. Personer med denne sykdommen får høye nivåer av fytosteroler i blod og vev, noe som bidrar til lignende helserisikoer som ved høyt kolesterol i blodet. Behandling av tilstanden er sterkt begrenset inntaket av plantesteroler, samt medikamentet ezetimibe 10 mg per dag samt ofte kolesterolsenkende behandling med statiner.

Personer med familiær hyperkolesterolemi anbefales derimot å øke inntaket med kosttilskudd for å redusere kolesterolopptak og dermed senke LDL-kolesterolet. Ettersom man ikke vet hvor vanlig sitosterolemi er, er kostholdsråd ofte tilbakeholdne med å gi generelle anbefalinger til befolkningen om å ta tilskudd av plantesteroler for å senke blodkolesterolet.

Innen farmasøytisk industri brukes fytosteroler som forløpere i fremstillingen av kjønnshormoner og kortikosteroider. Et problem med slik bruk er imidlertid at fytosteroler ganske dårlig tas opp i tarmen ettersom de har lav biotilgjengelighet.

Fytosteroler har en sammensatt struktur. Kjemisk sett er de umettede alkoholer.

De har en steroidkjerne med en hydroksylgruppe på karbon nummer tre, og en dobbeltbinding som vanligvis er plassert mellom karbonatomene fem og seks. Plantestanoler er en mettet form av fytosteroler, og mangler dobbeltbindingene.

Planteceller produserer fytosteroler gjennom kompliserte biosynteseveier. Over 30 enzymkatalyserte reaksjoner i cellemembranen må til for å lage dem.

• steroler