foretaksnavneloven

Foretaksnavneloven er en norsk lov som regulerer retten til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn, og som samordner disse reglene med reglene i varemerkeloven. Med foretaksnavn menes det offisielle navnet på en næringsdrivende juridisk person og kjennetegnet for et enkeltpersonforetak. Den tidligere betegnelsen «firma» ble ved en lovendring i 2003 endret til «foretaksnavn». Formålet med loven er å ivareta det behovet som offentlige myndigheter, næringslivet og forbrukere har til å identifisere foretak, og dermed bidra til å unngå eller redusere risikoen for forveksling med andre foretak. Foretaksnavneloven forbyr dermed registrering av et foretaksnavn som er egnet til å forveksles med et tidligere registrert foretaksnavn eller varemerke.

Loven ble vedtatt i 1985, og er resultat av en omfattende reform av den tidligere lovgivningen om firma, handelsregistre og prokura. I tillegg til foretaksnavneloven resulterte reformen i foretaksregisterloven fra 1985 og prokuraloven fra 1985. Den tidligere firmalov av 1890 ble da opphevet.

Den nye foretaksnavneloven brøt sterkt med dagjeldende lovgivning når det gjaldt den formelle oppbyggingen av loven. Innholdsmessig var det en del nye regler da loven kodifiserte regler som ikke tidligere har vært forankret i skreven rett. I store trekk var loven likevel i overensstemmelse med den tidligere firmalovgivningen.