Ferroelastistitet er en egenskap til visse materialer som består i at de kan fremvise et spontant strekk (fagterminologi strain på engelsk). Dette er den mekaniske ekvivalenten til ferromagnetiske og ferroeelektriske materialer.
Ferroelastiske materialer kan benyttes som følsomme sensorer ved at ferroelastisiteten kan forsterke piezoelektrisitet i et materiale.
Materialer består av atomer som er satt sammen i en krystallstruktur. Krystallstrukturen kan karakteriseres ved hvordan den ser ut i rommet, hvilket matematisk blir uttrykt via symmetrigruppen til krystallstrukturen. Når et materiale blir utsatt for en mekanisk spenning (kraft), vil det kunne deformeres. En sier at da at materialet er utsatt for strekk.
I noen materialer vil en slik deformasjon kunne finne sted spontant, selv uten ytre påvirkning. Denne spontane deformasjonen medfører en endring i symmetrigruppen til krystallstrukturen. Deformasjonen kan deretter måles fysisk siden den gir opphav til en endring i flere typer målbare størrelser, spesielt optiske egenskaper som absorpsjon og polariserbarhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.