edelkastanje

Artene i edelkastanjeslekta er trær, fra ganske små til svært store. Unge trær har glatt bark, mens barken hos eldre trær er sterkt oppsprukket. Bladene er hele med tydelig fjærnervatur. Bladkanten er ofte spisst sagtanna. Blomstene er enkjønna og er samla i lange rakler, de fleste med bare hannblomster, men noen har små samlinger av hunnblomster ved basis. Enkeltblomstene er små og uanselige med små, grønne blomsterblad.

Det har lenge vært omdiskutert hvorvidt kastanjearter er vindpollinert eller insektpollinert; utseendemessig, med små, uanselige blomster og svært mange hannlige blomster per hunnlig blomst, framstår artene som klassiske eksempler på vindpollinerte planter. Når dette har vært usikkert, skyldes det blant annet at hannblomsterstandene sender ut tydelige visuelle og duftmessige signaler som ikke gir mening for vindpollinerte planter. Med sine lange, gule pollenbærere og sterke duft fungerer sannsynligvis hannblomsterstandene som tiltrekning for ulike insekter. Grundige undersøkelser fra de seinere åra viser at i alle fall edelkastanje er svært avhengig av insektbesøk for god fruktsetting, og blomstene besøkes av flere grupper av insekter, for eksempel tovinger, biller og veps.

Fruktene er nøtter som sitter to eller tre sammen i et sterkt pigget hylster (cupula) som beskytter nøttene før modning. Ved modning sprekker cupulaen opp, og de mørkebrune kastanjenøttene slippes ned på bakken.

Arten edelkastanje, Castanea sativa, er viltvoksende i Sør-Europa og i enkelte deler av Asia hvor de kan danne store skoger. Nærstående arter danner skoger i Nord-Amerika. I Mellom-Europa dyrkes edelkastanje mye for fruktenes skyld. Lenger nord dyrkes den i parker og hager som prydtre. I Norge kan edelkastanje ses som pryd- og parktre i noen områder på klimatisk gunstige steder langs kysten nord til Møre og Romsdal.

Nøttene er halvrunde eller noe sammentrykte og har en næringsrik og velsmakende kjerne. De brukes som grønnsak og kan spises kokt, stekt eller ristet. Per 100 gram spiselig vare inneholder kastanjenøtter cirka:

• 196 kilokalorier energi
• 49 prosent vann
• 44,2 gram karbohydrater, hvorav 6,8 gram kostfiber
• 1,6 gram protein
• 1,3 gram fett
• 40,2 milligram vitamin C
• 484 milligram kalium

Kastanjearter er utsatt for en rekke parasitter; mest kjent er kastanjekreft, Cryphonectria parasitica, som er en sekksporesopp. Soppen angriper via sår i barken og ødelegger ledningsvevet slik at trær som ikke er motstandsdyktige, dør. Kastanjekreft kommer opprinnelig fra Øst-Asia, der den lenge har evolvert sammen med og levd i balanse med kinesisk kastanje, Castanea mollissima, og japansk kastanje, Castanea crenata.

Da noen slike asiatiske kastanjetrær med soppinfeksjon ble brakt til Nord-Amerika på begynnelsen av 1900-tallet, spredte soppen seg raskt til to amerikanske kastanjearter, Castanea dentata og Castanea pumila, som er svært lite motstandsdyktige mot sykdommen. I løpet av noen tiår døde milliarder av kastanjetrær i Nord-Amerika, slik at en av de vanligste, skogdannende treartene nå har blitt en ganske sjelden art.

Den europeiske edelkastanjen har vist seg mindre mottakelig for soppinfeksjon, og selv om trærne skades, er tredød mindre vanlig. Det er forbudt å introdusere og spre plantemateriale med denne soppen i Norge.

• bøkefamilien