Dromedar er et pattedyr i kamelfamilien. Den har én pukkel på ryggen i motsetning til sin nærmeste slektning, kamel, som har to pukler. Arten er temmet og regnes som et husdyr. Dromedarer stammer fra Den arabiske halvøy og Vest-Asia og har blitt spredt til områder med ørken i Nord-Afrika og Australia.
dromedar
Dromedaren er et viktig husdyr som antakelig først ble temmet av arabiske nomader. Den er ikke kjent i vill tilstand, men rømte dyr har etablert viltlevende bestander, blant annet i Australia.
Dromedarer har lange bein og lang, bøyd hals med et lite hode. Den har én pukkel midt oppå ryggen. Høyden fra bakken til toppen av pukkelen er opptil to meter. Vekten kan være fra 300 til 700 kilo.
Dromedarer er partåede klovdyr. Føttene er store og flate med tykk hud på undersiden. Dette er en tilpasning til å gå i sand.
Pelsen er vanligvis lysebrun, men kan variere fra nesten hvit til mørkebrun. Hårene er lengre på halsen, på skuldrene og rundt pukkelen enn på resten av kroppen.
Dromedaren har veldig lange, doble øyenvipper som beskytter øynene mot sand. Den har også et gjennomsiktig indre øyelokk. Neseborene kan lukkes helt når det er sandstorm. Ørene er små.
Dromedaren er høyere og slankere enn kamelen og har kortere pels. De to artene kan krysses, og avkommet tåler da kulde bedre enn dromedaren.
Dromedarer har mange spesielle tilpasninger for å holde på vann. De kan heve kroppstemperaturen til nærmere 42 °C for å unngå å svette i heten. Nyrene og magesekken kvitter seg med lite vann under fordøyelsen, noe som fører til at det produseres lite urin og tørr avføring. Dromedarer tisser gjerne på bakbeina og halen for å oppnå avkjøling.
De røde blodcellene til dromedarer (og andre dyr i kamelfamilien) er ovale, og ikke runde som er det vanlige. Dette gjør at de kan sirkuleres lettere når dyret er dehydrert og blodet dermed tyktflytende. I motsetning til de røde blodcellene hos andre pattedyr har de cellekjerner. Blodcellene har evnen til å ekspandere til flere ganger opprinnelig volum uten å sprekke. Det gjør at kamelen tåler å drikke svært mye på en gang. Tilsvarende volumer ville vært dødelig for andre pattedyr.
Dromedarer er ikke ekte drøvtyggere, men har tre mager og tygger drøv på en noe enklere måte enn kuer og sauer.
Dromedaren spiser planter som vokser i ørkenen. Disse er ofte harde og piggete. Dromedaren har lepper med tykk hud som gjør at den kan spise dem. Overleppen er delt i to deler som kan bevege seg uavhengig av hverandre. Den plukker vanligvis bare noen få blader fra hver plante. Slik sparer den planten og beskytter seg samtidig mot å få i seg giftstoffer. Den rekker opp til planter som vokser opptil 3,5 meter over bakken og unngår konkurranse med andre beitende husdyr.
Dromedaren kan drikke mer enn 100 liter vann (30 prosent av kroppsvekten) på ti minutter. Den spiser mye salt for å kunne holde på alt vannet. Salte buskvekster i slekten Atriplex utgjør mye av kosten.
Dromedarer går gjerne etter hverandre én etter én på rad. De brukes av mennesker til å bli ridd på eller til å bære last. Hvis dromedarer får leve fritt, danner de familiegrupper der en hann og én eller flere hunner med unger holder sammen.
Dromedarer liker å klø seg med tennene eller ved å gni seg mot trær eller egnede gjenstander. De liker også å rulle seg i sanden.
I paringstiden hovner ganen til hannen opp og han lager spesielle lyder. Samtidig gjør han seg så høy som mulig, og gjør ulike bevegelser med hodet. Hannene kan bite hverandre i konkurranse om hunner. Hunnen går drektig i omtrent 15 måneder og føder én kalv. Kalven er ganske ferdig utviklet når den blir født. Den kan gå selv i løpet av den første timen. Kalven dier moren i omtrent ett år, men kan følge henne i to år.
Dromedarer blir 40–50 år gamle.
Dromedarer var ville dyr for inntil omtrent 4000 år siden da de første ble temmet. Arten ble utryddet fra naturen for omtrent 2000 år siden. Den har blitt spredd med mennesker fra Asia og Den arabiske halvøy til andre områder med ørken i Afrika og Australia. Mennesker som bor i ørken benytter seg av melk, kjøtt og ull fra dromedarer. Tørket avføring blir brukt som brensel.
Det finnes i dag kun frittlevende dromedarer i Australia. Disse stammer fra dyr som ble innført av mennesker på 1800-tallet og som har blitt forvillet. Inntil begynnelsen av 1900-tallet fantes det også forvillede dromedarer sørvest i USA. De var brakt dit som fraktdyr for hæren.
Veddeløp med dromedarer er populært blant annet i De forente arabiske emirater. Etter at det kom et forbud mot å bruke barn som jokeyer i 2002 har det blitt vanlig å bruke roboter montert til pukkelen.
Dromedarer spilte en svært viktig rolle som fraktdyr i handelskaravanene som var sentrale i utvekslingen av varer, ideer og kunnskap mellom Afrika, Asia og Europa. De spiller fortsatt en sentral rolle i kulturen til beduiner i Midtøsten. Det er blant annet skrevet mye poesi om dromedarer.
Det finnes dromedarer som er spesielt avlet og trent for veddeløp. Spesielt i De forente arabiske emirater trenes dromedarer på tredemøller og i svømmebassenger for å kunne konkurrere i løp som varierer i lengde mellom noen hundre meter og ti kilometer. Hastigheten kan komme opp i 65 kilometer i timen i sprint. Tidligere ble dromedarene ridd av jockeyer som gjerne var barn. Nå styres de ved hjelp av en robot som er montert på pukkelen.
I Tyrkia har de lange tradisjoner for sporten kamelbryting. Den går ut på at to hanner, som ofte er hybrider mellom kamel og dromedar, sloss om en fruktbar hunn foran publikum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.