benkestokk

Benkestokker fungerte som en solid kant som holdt fyllmassen (ofte jord eller torv) inne i benken på plass. Oppå denne fyllmassen lå selve sitte- og soveplassen, dekket med trebord og skinn.

Noen ganger blir begrepet benkestokker også knyttet til de utskårne stolpene som markerte høysetet (høvdingens eller husbondens plass). Disse var statusobjekter dekorert med utskjæringer av guder og slektshistorie.

Benkestokker nevnes i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 (landsleiebolken):

Dersom senge eller benkestokkene​ eller de benkene som er innfelte, fjernes fra husene, skal de bringes tilbake, og det skal bøtes 1 mark sølv, halvparten til kongen og halvparten til den som eier gården.

For vikingene var benkestokkene bærere av lykke og tilhørighet til gården. Da nordmenn utvandret til Island, tok de ofte med seg sine egne utskårne høysetestolper eller benkestokker. Når de nærmet seg land, kastet de dem over bord og lot gudene styre hvor de drev i land – der skulle den nye gården bygges.

Konflikten mellom Eirik Raude og Torgest fra Breidbolstad dreide seg om Eiriks benkestokker. Eirik hadde lånt bort benkestokkene sine til Torgest, som ikke ville gi dem tilbake. Konflikten endte med en slåsskamp der to av Torgests sønner døde. I denne fortellingen var benkestokkene sannsynligvis utskårne, arvelige prydgjenstander fra høysetet. At Eirik gikk så langt som til drap og ble dømt fredløs for å få dem tilbake, understreker at de var langt mer enn bare vanlig trevirke; de var hellige familieeiendeler.

• benk
• langhus
• vikingtiden