Farget garn og tekstil tar farge forskjellig, avhengig av hva slags beis som er brukt, og hvor mange fargebad. Bildet viser fargeprøver på garn som er farget med bjørkeløv. De tre øverste garnene farget med alunbeis og økende antall fargebad.
Beising av garn og tøy består i å innsette garn og tekstiler med metallsalt-oppløsninger før eller etter farging for å binde fargestoffet bedre til fibrene og derved øke tekstilenes fargeekthet.
Til beisemidler brukes kromforbindelser (for ullvarer), men også aluminium-, jern-, tinn-, kobber- og antimonforbindelser eller garvestoffer blir brukt fra tid til annen. Vanligvis forandrer beising fargestoffets nyanse, og ett og samme fargestoff kan gi forskjellig farge ved bruk av forskjellig beis.
Til beisemidler er alun egnet for ull og andre animalske fibre. Til vegetabilske fibre som bomull og lin brukes alunacetat. Alun og alunacetat binder fargestoff til tekstilfiber, og er i seg selv fargeløst. Jernvitrol farger fibrene med en lys rustbrun tone. Når fargestoffet bindes til tekstilfibrene kan fargen bli mørkere eller mer grønnlig. Ett og samme fargestoff kan gi forskjellig farge ved bruk av forskjellig beis.
Andre beisemidler er tinnklorid og kobbervitrol, men de er skadelige for vannlevelige organismer.
Garvestoffer kan bli brukt som beis som tannin fra eikebark og gallepler. Enkelte lavarter som fargelav og strylav har syrer i seg som fungerer som beis. Ved farging med disse lavartene er metallsaltoppløsninger ikke nødvendig for å øke fargeekthet.
Metalloppløsinger må ikke tømmes i naturen, men leveres på miljøstasjon for farlig avfall. Kromforbindelser ble tidligere brukt som beis i plantefarging, men er kreftfremkallende og bør ikke brukes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.