ballsport – Store norske leksikon

Ballsport er en samlebetegnelse for idretter og spill der ballen står i sentrum, for eksempel fotball eller håndball. Begrepet brukes synonymt med ballspill og ballidretter.

I snever forstand menes en rund, luftfylt ball, men i videre betydning inkluderer begrepet også rugbyballens eggfasong, badmintonens fjærball, curlingens steiner og ishockeyens puck. Felles for alle variantene er at ballen settes i bevegelse ved å kastes, sparkes, slås eller styres – enten med hender og føtter eller ved hjelp av redskaper som racket, kølle eller balltre.

Det er derfor ikke gjenstandens form som avgjør hvorvidt man kaller det ballsport eller ikke, men hvilke funksjon gjenstanden har i spillet.

Historikk

Ballsport har inngått i menneskelige kulturer i årtusener. I Mesoamerika utviklet mayaene og aztekerne ullamaliztli, et ballspill med både rituell og sosial betydning. I antikkens Hellas og Roma ble ulike ballspill brukt både som fysisk fostring og underholdning. I middelalderens Europa oppstod nye former, som det franske jeu de paume, en forløper til moderne tennis. I Norden kjenner vi til knattleikr, et islandsk ballspill fra vikingtiden der en treball ble slått med kølle av tre eller bein. Knattleikr var både lek, idrett og sosial begivenhet. Forskere har antydet at moderne sporter som baseball og cricket kan ha røtter i slike tidlige tradisjoner.

På 1800-tallet ble ballspillene gradvis institusjonalisert som moderne sporter, med faste regler, klubber og forbund. Britiske kostskoler spilte en nøkkelrolle i utviklingen av fotball, rugby, cricket og tennis. I takt med industrialiseringen fikk ballidrettene en sentral plass i masseidretten og i utdanningssystemet.

Historisk har ballsport vært mannsdominert, både i utøvelse og organisering. I dag er kvinner og jenter aktive i alle former for ballsport, og flere kvinnelige idretter har fått økende internasjonal anerkjennelse.

Kategorier

Ballsport kan klassifiseres ut fra taktiske fellestrekk i fire hovedkategorier:

Kaos-/invasjonssport: lagspill der to lag konkurrerer på samme bane og forsøker å score i motstanderens mål, som fotball, håndball, basketball, rugby, amerikansk fotball, vannpolo, ishockey og landhockey.
Nett-/veggspill: spill der spillerne er adskilt av nett eller vegger, f.eks. tennis, badminton, squash og bordtennis. Målet er å vinne ballvekslinger ved å hindre korrekt retur.
Slagspill: spill der to lag veksler på angrep og forsvar, ofte med kompliserte regler og lite fysisk kontakt, som baseball, cricket og softball.
Treff-/presisjonsspill: individuelle idretter der deltakerne konkurrerer etter tur om å treffe bestemte mål med presisjon, for eksempel golf, biljard, bowling, boccia og curling.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Elias, N., & Dunning, E. (1986). Quest for excitement: Sport and leisure in the civilising process. Basil Blackwell.
Guttmann, A. (2004). From ritual to record: The nature of modern sports. Columbia University Press.
Holt, R. (1989). Sport and the British: A modern history. Oxford University Press.
Kyle, D. G. (2014). Sport and spectacle in the ancient world. Wiley-Blackwell.
Loland, S. (2002). Fair play in sport: A moral norm system. Routledge.
Pfister, G. (2010). Women in sport – gender relations and future perspectives. Sport in Society, 13(2), 234–248.
Scarborough, V.L. and Wilcox, D.R. (1991) (red.). The Mesoamerican Ballgame. University of Arizona Press, Tucson.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ballsport

Ove Olsen Sæle

Dosent i idrett, Høgskulen på Vestlandet