Astenosfæren er den myke delen av Jordens mantel. Den befinner seg under litosfæreplatene, typisk fra 100–200 kilometers dybde (litosfærens nedre grense) og ned til en dybde på 660 kilometer.
astenosfæren
Jordens indre inndeling. Astenosfæren er den cirka 500 kilometer tykke delen under litosfæren. Den har en relativt fast nedre grense på 660 kilometer.
Grenser
Den øvre grensen mot den overliggende litosfæren varierer sterkt, fra 0 kilometer under midthavsryggene og ned til 250 kilometer under deler av kontinentene. Grensen er først og fremst styrt av temperaturen, slik at den er dypest under de «kalde» kontinentene.
Den nedre grensen er mer konstant på rundt 660 kilometer, hvor astenosfæren går over til en tettere mineralstruktur. Egentlig er den nedre grensen en overgangssone forbundet med flere slike endringer i mineralstruktur, fra en dybde på mellom 410 og 660 kilometer, der mesosfæren starter.
Sammensetning
Astenosfæren er av samme ultramafiske sammensetning som den overliggende litosfæriske mantelen, men har mange ganger lavere viskositet. Det betyr at den er myk og flyter, uten at den er smeltet. Mykheten kommer av den høye temperaturen (mer enn 1300 °C).
Astenosfæren er viktig for platebevegelsene. De stive overliggende platene kan gli på dette myke astenosfærelaget uten stor motstand (friksjon). Spesielt den øverste delen av astenosfæren har lav viskositet. Uten astenosfæren ville ikke Jorden hatt platetektonikk.
Den høye temperaturen gjør også at smelte oppstår lokalt. Dette skjer først og fremst der nedre og varmere del av astenosfæren stiger opp not litosfæren, for eksempel under midthavsryggene.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.