En arealplan er en offentlig vedtatt plan for arealbruk i et område. En arealplan er resultat av arealplanlegging. Arealplanen griper ikke inn i eksisterende bruk, men er rettslig bindende for endringer og framtidig arealbruk i området.
Arealplaner er regulert ved lov av 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Loven inneholder krav til både innhold og prosess i arealplaner.
Arealplan er en samlebetegnelse for flere plantyper:
En arealplan består av
Kommunen fører et planregister over alle arealplaner med tilhørende bestemmelser og utredninger.
I en grov inndeling kan planprosesser deles inn i tre ulike faser: planoppstart og planprogram, utredninger og planforslag, og planbehandling. I den første fasen, planoppstart og planprogram, blir rammene for planen og den videre prosessen satt. I andre fase, utredninger og planforslag, samles nødvendig kunnskap fra ulike hold, kunnskapen analyseres, og ulike interesser veies mot hverandre før et forslag til plan utarbeides. I siste fase blir kommunestyrepolitikere involvert, og planen sendes på høring før endelig vedtak.
Plan- og bygningsloven inneholder spesifikke minimumskrav til medvirkning. For det første er det krav om varsel om oppstart av planarbeid gjennom kommunens hjemmesider. Et slikt varsel gir innbyggere mulighet til å komme med innspill til den konkrete planen som er under utarbeiding før rammene for planen og prosessen fastsettes. Tidlig medvirkning er viktig for at medvirkningen skal kunne påvirke prosessen og planen.
Etter at planforslag er utarbeidet og godkjent politisk, er det også krav om at planen legges ut til høring og offentlig ettersyn. Dette skal kunngjøres i minst en avis som blir lest av innbyggere, og på kommunens hjemmesider. Under høring og offentlig ettersyn er alle dokumentene som tilhører planen åpne for gjennomlesing, og det er mulig å komme med merknader til planforslaget for å forsøke å påvirke dette før planen blir endelig vedtatt.
De to mest kjente utredningene som plan- og bygningsloven stiller krav om for arealplanlegging, er konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Konsekvensutredninger skal vurdere og beskrive hvilke konsekvenser planen har for miljø og samfunn, som blant annet naturmangfold, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, forurensning, tilgjengelighet, oppvekstvilkår, og estetikk og arkitektur. ROS-analyse skal vise sannsynlighet og konsekvens for alle forhold med betydning for risiko og sårbarhet knyttet til utbygging av et område.
Ikke alle arealplaner utløser krav om konsekvensutredning og ROS-analyse, og analysetemaer og detaljnivå i utredningene avgjøres av planens omfang og plantype. De fleste planer av noe omfang utløser også krav til planprogram. Planprogrammet skal sette rammer for planen og prosessen ved å gjøre rede for formålet med planarbeidet, prosessen med frister, deltakere og medvirkning, og krav til utredninger.
Alle arealplaner må vedtas av kommunestyret og behandles politisk to ganger. Førstegangsbehandling skjer etter at planforslag er utarbeidet. Førstegangsbehandling kan delegeres til kommunens planutvalg, som godkjenner planforslaget før det legges ut til høring og offentlig ettersyn. Etter høring og offentlig ettersyn skal merknader innarbeides i plandokumentene før planen legges fram for kommunestyret for politisk andregangsbehandling og endelig vedtak.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.